Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn. Når digitaliseringen skyter fart, blir kraftsystemet både en forutsetning for innovasjon og en ny kilde til sårbarhet. NVE-direktør Kjetil Lund advarer mot at datasentre og KI kan legge stort press på strømnett og kraftoverskudd, mens Digdir og NSM etterlyser bedre beredskap, tydeligere sikkerhetstenkning og mer realistiske kriseøvelser.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert norsk språk og kulturarv i 20 år. Nå brukes materialet til å utvikle nasjonale språkmodeller for norsk og samisk. IT-direktør Wilfred Østgulen mener modellene kan gi offentlig sektor og næringsliv mer kontroll, bedre språkforståelse og et viktig supplement til de globale teknologiselskapene.

KI-modeller blir stadig kraftigere, men standardtester gir ikke nødvendigvis svar på om de er trygge i norsk sammenheng. Michael Riegler i Simula mener virksomheter må evaluere KI-systemer i egen kontekst, på egne brukere og på eget språk – før de tas i bruk i kritiske tjenester.

Skal Norge få reell verdi av KI-satsingen, må forskningskompetanse kobles tettere på offentlig sektor, næringsliv og politikkutvikling. Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet og Michael Solvang i NORA mener tempoet i kunstig intelligens krever nye arbeidsformer, mer kunnskapsdeling og bedre evne til å ta forskning i bruk.

Regnekraft, datalagring og datasentre er ikke lenger teknisk bakgrunnsinfrastruktur, men en forutsetning for digital suverenitet, beredskap og konkurransekraft. Skygard-sjef Elise Lindeberg mener Norge må bygge kapasitet på norsk jord, men samtidig ta debatten om strøm, natur, sikkerhet og ansvarlig digitalisering på alvor.