Har den kunstige intelligensen fanget opp noe av essensen ved hvordan mennesker tenker? Forskere har skapt en kunstig intelligens (KI) som tar lignende valg som mennesker i en rekke teoretiske situasjoner.

Hvor ofte møter du en nobelfredsprisvinner, en META-jurist, en revisor, en katolsk prest, en Hollywood-skuespiller, en terrorforkjemper, taleføre ungdommer, IT-forskere og policyutviklere fra hele verden, i en åpen samtale om dagens og fremtidens digitale samfunn, i Norge? Aldri, vil jeg tro, med mindre du var en av de 3344 deltakerne på Internet Governance Forum (IGF) 2025 i Lillestrøm forrige uke.

Mens ledere snakker om kunstig intelligens som et verktøy, glemmer de at det egentlig er en ny kollega – og den utfordrer hele lederrollen.

– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens. Loven gjennomfører EUs AI Act, og vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Midt i bruset fra Lovkonferansen samlet Digdir og Halogen krefter i det blå rommet for å utforske hvordan juss, teknologi og design kan smeltes sammen for smartere og mer menneskenære offentlige tjenester. Målet var klart: rive ned siloer og tenke nytt om regulering og digitale løsninger.