Regjeringen har satt i gang utprøvingen av en kommunal nettlegetjeneste, slik at folk kan få digital time hos en annen allmennlege om fastlegen ikke har en time som passer. Fire nye kommuner er nå med i utprøvingen.

Forskning viser at dominante og selvsentrerte ledere kan trekkes mot ansatte med mørke personlighetstrekk, med store kostnader for organisasjonen.

Bruken av smidig produktorganisering er ikke lenger et eksperiment, disse prinsippene er langt på vei dominerende.

Kommuner som har deltatt i et nettverk for å sysselsette flyktninger lykkes i større grad enn andre kommuner. Effekten er aller størst i mindre kommuner, der sjansen for å få jobb er hele seks prosentpoeng større.

Landsmøtet 2026 arrangeres 04.11. fra kl. 14:00 til 15:00 på Clarion Hotel Trondheim, dagen før åpning av Service- og tjenestekonferansen 2026. Frist for forslag er 07.10.26.

Den seneste tiden har flere norske virksomheter vært plaget av tjenestenektangrep som har ført til treghet på nettsider og i innloggingstjenester. Denne type angrep handler som regel om oppmerksomhet, ikke om å påføre skade.

Et tilsynelatende vanlig internettsøk ble inngangen til et omfattende dataangrep mot Lørenskog kommune. Da alarmen gikk, ble systemene stengt ned, ansatte mistet arbeidsverktøyene sine, og kommuneledelsen måtte prioritere mellom alt fra hjemmesykepleie og Nav-utbetalinger til barnehageopptak og eksamen. Erfaringen har gitt kommunen én klar beskjed til andre virksomheter: Øv før krisen rammer.

Mange virksomheter har de siste årene forsøkt å ta i bruk kunstig intelligens. De færreste makter å ta teknologien i bruk på måter som faktisk bidrar til endring. Forsøkene forblir forsøk, og mange kommer seg ikke forbi pilotstadiet. Manglende oversikt og kontroll på virksomhetens data er en av grunnene til at det er utfordrende for virksomheter å ta i bruk kunstig intelligens. Når dette fundamentet mangler, blir det vanskelig å ta i bruk nye teknologier.

Bruk av KI er mye mer enn å spørre ChatGPT hva man skal ha til middag eller å jukse med skolearbeid. 

Jeg leser i TV 2 om par som krangler i ferien. Overskriften er dramatisk: «Krangler hver sommer – det er helvetestimen». Under følger råd fra en parterapeut om hvordan konfliktene kan forstås og håndteres. 

God kommunikasjon er avgjørende i de store endringene kommunesektoren står i. KS og Kommunik har laget denne nettsiden med fakta, verktøy, råd og eksempler fra kommuner og fylkeskommuner – for å løfte kommunikasjonsarbeidet sammen.

Nesten hele befolkningen bruker digitale tjenester i hverdagen, men forskjeller i kompetanse består. Alder, utdanning og arbeid spiller en avgjørende rolle for hvem som mestrer det digitale samfunnet.

For at Norge skal lykkes som teknologinasjon, må vi bli best i verden i å redusere friksjonen mellom privat og offentlig samarbeid.

En ny nasjonal samspillsarena for KI-forskning ser dagens lys, og Digital Norways skal fortsette å bygge bro mellom forskning og anvendelse.

AI-literacy – å forstå farer, feller, gaver og gevinster ved kunstig intelligens blir et klasseskille framover – både i utdanning, forskning og øvrig arbeidsliv. Nå lanseres en bok anbefalt av AI-ekspert Inga Strümke.

Digitaliseringskonferansen 2026 etterlater et tydelig inntrykk: Det digitale offentlige Norge har beveget seg fra om kunstig intelligens og ny teknologi skal tas i bruk, til hvordan det skal skje raskt nok, trygt nok og samordnet nok.

Kunstig intelligens presser fram nye krav til samarbeid på tvers av sektorer og etater. I samtalen om nasjonal koordinering av KI var budskapet tydelig: Staten må finne en ny balanse mellom styring og innovasjon, mellom kontroll og lokal handlekraft – og alle virksomheter må ta ansvar for å lære, teste og dele erfaringer.

Europa skjerper arbeidet med data, kunstig intelligens og digital suverenitet. Heather Carolyn Broomfield i Digitaliseringsdirektoratet peker på at KI ikke kan forstås isolert fra data, regnekraft, energi, standarder og internasjonal maktpolitikk. For Norge betyr det at digitalisering ikke bare handler om teknologiutvikling, men om sikkerhet, konkurransekraft og kontroll.

Kunstig intelligens gjør det stadig vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske bilder, videoer og lydklipp. VG-redaktør Gard Steiro advarer mot en medievirkelighet der plattformselskaper, algoritmer og KI-generert innhold svekker tilliten til nyheter og åpner for konspirasjonsteorier, desinformasjon og hver sin virkelighet.

Oslo kommune vil gjøre kunstig intelligens til en felles, trygg og skalerbar del av kommunens tjenesteutvikling. Gjennom KI-fabrikken bygger kommunen en felles grunnmur for 55 etater og bydeler. KS Digital mener erfaringene fra Oslo kan få stor betydning for hele Kommune-Norge.

Stavanger kommune ble kåret til årets KI-kommune etter flere år med målrettet arbeid med data, styring, kompetanse og digitale tjenester. Lars Christian Tufte peker på tydelig forankring, sentral finansiering, agile team og et eget råd for digital etikk som avgjørende grep for å gjøre kunstig intelligens nyttig i praksis.

Norge får en regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens. Målet er ikke å sette regelverket til side, men å gi virksomheter et trygt rom for å forstå krav, teste løsninger og håndtere risiko tidlig. Digdir, Nkom og Datatilsynet skal samarbeide om ordningen, som blir organisatorisk plassert i KI Norge.

Bruken av kunstig intelligens i Norge har økt kraftig på kort tid. Ifølge IT i praksis bruker nå sju av ti virksomheter KI, mot to av ti for få år siden. Men Henrik Stener Pedersen i Rambøll advarer mot å tro at adopsjon alene gir gevinst. Skal KI skape varig verdi, må virksomhetene jobbe mer strategisk med styring, kompetanse, tillit og organisasjonsutvikling.

Norsk idrett organiserer nesten to millioner medlemmer, 9000 idrettslag og aktivitet i alle landets kommuner. Med digitale lommebøker og verifiserte datakilder vil Norges idrettsforbund gjøre det tryggere og enklere å delta, bidra og ta ansvar i frivilligheten.

Generativ kunstig intelligens er allerede i ferd med å endre måten industriselskaper bygger programvare, analyserer data og driver kritisk infrastruktur. Francois Laborie i Cognite mener nøkkelen ikke er KI alene, men konteksten rundt dataene: Før industrien kan stole på intelligente agenter, må de forstå anleggene, systemene og beslutningene de skal støtte.

Europa kan gi Norge rammer for trygg kunstig intelligens, bedre deling av helsedata og sterkere digital infrastruktur. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener Norge må bruke European Health Data Space, AI Act og europeisk samarbeid til å bygge mer moderne helsetjenester, styrke forskning og gå fra piloter til løsninger i stor skala.

En ny generasjon vokser nå inn i arbeidslivet med kunstig intelligens som en naturlig del av verktøykassen. Gründer Erik Nymo Bohne mener helse, utdanning og næringsliv må forholde seg til en virkelighet der praktisk erfaring, hurtig læring og teknologisk optimisme blir avgjørende – samtidig som Norge må ta langt større eierskap til egne modeller og egen digital suverenitet.

Helsedata kan gi tryggere pasientbehandling, raskere utvikling av nye medisiner og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Men tempoet er fortsatt for lavt. I samtalen om helsedata etterlyste pasientorganisasjoner, helseindustri og Helsedirektoratet mer deling, tydeligere styring og et sterkere offentlig-privat samarbeid.

Kunstig intelligens kan gi norsk næringsliv store produktivitetsløft, men tempoet må opp dersom Norge skal styrke konkurransekraften. I samtalen mellom næringsliv, forskning, kapitalmiljøer og myndigheter ble tre hovedutfordringer tydelige: små og mellomstore bedrifter trenger enklere innganger, Norge må bli bedre til å skalere, og Europa trenger egne teknologiske alternativer til amerikanske KI-leverandører.

KI Norge skal ikke bare være en veileder eller et ressurssenter, men en nasjonal kraft for koordinering, kunnskapsdeling og praktisk bruk av kunstig intelligens. Hans Christian Holte og Heather Broomfield mener behovet for støtte, styring og felles rammer er tydelig – særlig i kommunesektoren, der mange vil i gang, men føler seg alene.

Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å utvikle nye løsninger, men panelet advarer mot å forveksle lav terskel med lav risiko. Skal Norge utvikle et KI-økosystem i fellesskap, trengs bedre styring, tryggere testmiljøer, felles arkitektur og kompetanse som gjør både små og store virksomheter i stand til å ta teknologien ansvarlig i bruk.

Kunstig intelligens gjør det mulig for offentlige virksomheter å utvikle egne digitale løsninger på timer og dager, ikke år. Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen i Kristiansund mener det åpner enorme muligheter, men også en ny styringskrise: Når alle kan lage nyttige løsninger, må offentlig sektor raskt finne nye måter å sikre samhandling, ansvar, personvern og arkitektur på.

Oljefondet bruker kunstig intelligens til å effektivisere arbeidsprosesser, styrke kvaliteten og følge bedre med på selskaper fondet er investert i. Stian Kirkeberg i Norges Bank Investment Management mener KI ikke først og fremst er et teknologiprosjekt, men en organisasjonsendring som krever ledelse, opplæring og kontinuerlig tilpasning.

Den kriminelle økonomien vokser, datamengdene øker og svindel skjer i industriell skala. Assisterende sjef i Økokrim, Inge Svae-Grotli, mener offentlig og privat sektor må gå fra samarbeid til reelt samvirke dersom samfunnet skal klare å hindre svindel, hvitvasking og digital kriminalitet i tide.

Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn. Når digitaliseringen skyter fart, blir kraftsystemet både en forutsetning for innovasjon og en ny kilde til sårbarhet. NVE-direktør Kjetil Lund advarer mot at datasentre og KI kan legge stort press på strømnett og kraftoverskudd, mens Digdir og NSM etterlyser bedre beredskap, tydeligere sikkerhetstenkning og mer realistiske kriseøvelser.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert norsk språk og kulturarv i 20 år. Nå brukes materialet til å utvikle nasjonale språkmodeller for norsk og samisk. IT-direktør Wilfred Østgulen mener modellene kan gi offentlig sektor og næringsliv mer kontroll, bedre språkforståelse og et viktig supplement til de globale teknologiselskapene.

KI-modeller blir stadig kraftigere, men standardtester gir ikke nødvendigvis svar på om de er trygge i norsk sammenheng. Michael Riegler i Simula mener virksomheter må evaluere KI-systemer i egen kontekst, på egne brukere og på eget språk – før de tas i bruk i kritiske tjenester.

Skal Norge få reell verdi av KI-satsingen, må forskningskompetanse kobles tettere på offentlig sektor, næringsliv og politikkutvikling. Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet og Michael Solvang i NORA mener tempoet i kunstig intelligens krever nye arbeidsformer, mer kunnskapsdeling og bedre evne til å ta forskning i bruk.

Regnekraft, datalagring og datasentre er ikke lenger teknisk bakgrunnsinfrastruktur, men en forutsetning for digital suverenitet, beredskap og konkurransekraft. Skygard-sjef Elise Lindeberg mener Norge må bygge kapasitet på norsk jord, men samtidig ta debatten om strøm, natur, sikkerhet og ansvarlig digitalisering på alvor.

Offentlige data kan avsløre lovbrudd, styrke demokratiet og skape store samfunnsverdier. Men Lajla Ellingsen i Adresseavisen advarer mot at data fortsatt låses inne i systemer, leverandøravtaler og gamle vaner – selv når de etter loven skal være tilgjengelige.

Europa kan få opp farten i kunstig intelligens uten å gi slipp på demokratiske verdier, men da må kontinentet slutte å sende gründere, teknologi og verdiskaping ut av eget marked. KI-forsker, lege og gründer Ishita Barua mener Europa må finansiere egne teknologiselskaper, bygge digital suverenitet og få flere til å ta verktøyene i bruk.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, men næringslivet må bli mer stresset, mer innovativt og langt raskere til å omstille seg. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener KI må brukes til verdiskaping, nye arbeidsprosesser og økt konkurransekraft – ikke bare som et effektiviseringsverktøy.

KI Norge skal bidra til at Norge går raskere, tryggere og mer ansvarlig inn i kunstig intelligens. Direktør Hans Christian Holte mener usikkerhet bremser utviklingen, og at Norge må styrke både digital suverenitet, praktisk veiledning og evnen til å skille hype fra reelle teknologiske skifter.

Norge har gode data, høy tillit og sterke demokratiske verdier. Likevel advarer Digitaliseringsdirektoratets direktør Frode Danielsen mot at forspranget kan forvitre dersom offentlig og privat sektor ikke handler raskere, samarbeider bedre og bygger et sterkere fundament for kunstig intelligens.

I en verden preget av flere kriger, svekket folkerett og økende stormaktsrivalisering må Norge finne balansen mellom sikkerhet, samarbeid og teknologisk utvikling. Det var hovedbudskapet fra statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik under Digitaliseringskonferansen 2026.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung mener kunstig intelligens er blitt et spørsmål om nasjonal sikkerhet, konkurransekraft og ledelse. På Digitaliseringskonferansen 2026 tok hun til orde for tempo, samarbeid og tydeligere statlig kapasitet i møte med det globale teknologikappløpet.

Lederskifter er et varselsignal, men problemet ligger sjelden hos lederen, men i systemet de opererer i.

Et nytt verktøy for sanntidsoversettelse testes nå i møte med utenlandske arbeidstakere i Bergen. Erfaringene fra politiets TEK-prosjekt kan bli viktige også for bl.a. Nav, helsevesenet, bibliotek og kommunale førstelinjetjenester.

Hos SpareBank 1 SMN er kunstig intelligens ikke lenger et fremtidsprosjekt. I kundesenteret PM Direkte brukes teknologien allerede til å transkribere samtaler, gi rådgivere tilbakemeldinger og bygge ny innsikt om kundebehov i sanntid. Men ifølge leder Laila Arnesen er det menneskene som blir enda viktigere når teknologien tar større plass.