- Det er vel ikke bare jeg som er lei av fomlete webinarer og ustrukturerte digitale møter?, skriver Christine Calvert på bloggen sin. - Det verste webinaret jeg har vært på – de få minuttene jeg gadd – var om bruk av Zoom, hvor bedriften ikke klarte å bruke (nettopp) Zoom.

Kvier du deg for å si fra når du er uenig med resten av gruppa? Sier ikke andre noe heller? Da virker dere neppe maksimalt sammen. Men dere kan øve på være uenige.

Alle stillingsannonser for ledere etterlyser «resultatorienterte» personer. Dette må jo være smør på flesk, men la gå: Hvis ledelse er «å oppnå resultater gjennom andre», så er det kanskje greit å minne lederne på å konsentrere seg om resultatene? Ellers blir de kanskje hengende fast i tanken på «de andre»?

De fleste av oss er kjent med forestillingen om at man aldri bør kaste bort en god krise. Kriser som endrer vårt daglige liv, har vi mennesker vært igjennom tidligere. Før Covid-19 inntok verden, var det flere piler som pekte oppover, men allerede da opplevde vi utfordringer med svak kronekurs, lavere produktivitetsvekst og en svak sysselsettingsandel. De innførte smitteverntiltakene og medfølgende økonomisk nedtur kom dermed på toppen av en allerede krevende situasjon.

Fagbevegelse og forskere peker nå på at den markedsrettede og privatiserte svenske eldreomsorgen, i Stockholm spesielt, har store utfordringer. Press på lønns- og arbeidsvilkår og stramme offentlige budsjetter, har gitt en eldreomsorg som er dårlig skodd for å drive smittevern under en pandemi. Forskerne ser paralleller i flere europeiske land, også Norge.

Ledernytt  har snakket med Benja Stig Fagerland og Anja Hammerseng-Edin om hvordan deres rutiner, både i hverdagen og arbeidet har hjulpet dem på veien mot suksess.

Et kjennetegn ved utbrenthet er at det utvikler seg gradvis. Nå er er tiden kommet for å forebygge utbrenthet hos kommunalt ansatte, skriver kommunepsykologene Rebin Badkan og Ask Nilsen.

Ekspertgruppen som har vurdert appen Smittestopp kommer med flere forslag til forbedring av sikkerhet og personvern i sin endelige rapport.

Vi møtes som aldri før – på nett. Det kan være krevende, men også svært effektivt. Her er forskernes råd til smarte møter på skjerm.

Det er mange som glemmer å lytte med begge ørene, slik som bestefaren min en gang påpekte, skriver Eirik Hørthe.

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. Med en garantiinntekt som grunnplanke kan flere nåværende trygdeordninger avskaffes og erstattes av konkrete tillegg til garantiinntekten.

Mange kontorarbeidere har fått sitt første møte med langvarig hjemmekontor den siste tiden. Det har ikke bare vært lett. Hvis noen trodde at man blir særlig kreativ og produktiv av å sitte innestengt med barna og partneren hele dagen mens man bekymrer seg for jobben og helsen til alle man er glad i, vet de bedre nå.

Rundt 170 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Startskuddet for en egen stortingsmelding om boligsosial politikk gikk i mai 2019. Forum for offentlig service (FOS) ber i sitt innspill om at regjeringen må bruke all tilgjengelig forskning innen boligsosialt arbeid. - Det må etableres en praksis med reell brukermedvirkning, tverrfaglighet, politisk forankring og samskaping, sier Torbjørn Vinje, daglig leder i FOS.

1987 var hovedbudskapet fra Brundtlandkommisjonens rapport (Our Common Future) at «det må en kursendring til». Det var hverken første eller siste gang dette ble slått fast, med bakgrunn i klodens alarmerende miljøutvikling. Men det politiske styringsprinsippet både her hjemme og ellers i verden har vært «stø kurs», som egentlig har vært stigende kurs.

Hvordan vet du at du har det riktige kartet over omgivelsene? Scenarioutvikling handler om å lage alternative kart slik at det går an å være bedre rustet når vi står overfor nye og uvante forhold og stor usikkerhet. Hvis du ikke har det, kan det hende du forbereder deg på en fremtid som ikke kommer og legger feil strategi.

Sykepleieren er like viktig som aluminiumet Norge produserer. Det mener økonomiprofessor Kalle Moene, som tror vi tar med oss mye lærdom fra koronakrisa.

Koronakrisen viser at vi har potensial for kraftfull kollektiv samhandling. Vi klarer å slutte å reise og gå i flokk på tur. Men er vi villig til å endre adferd når krisene er like truende, men ikke oppfattes som like akutt?

Håndteringen av covid-19-utbruddet aktualiserer en mange hundre år gammel diskusjon om grunnlaget for statens makt. Hvor langt kan staten gripe inn i borgernes privatliv, når målet er å verne oss fra sykdom? Hvor mye må hver og en ofre, for felleskapets beste?

Vi drukner i cookie-varsler og gir samtykker til omtrent alt vi foretar oss på nettet. Vi helgarderer heller enn å leve i redsel for å bryte GDPR-regler.

Det er etter kriser vi gjør endringer i beredskapen. Vi må unngå overdreven fokus på forrige krise. For husk: Neste krise er ukjent. Tidligere kriser har endret samfunnets syn på risiko og har på den måten bidratt til en bredere forståelse av beredskap. Vi så for eksempel at 22. juli endret vår forståelse av scenariotenking – av typen aller verste slag. COVID-19 kan føre til et nytt syn på enkeltmenneskets ansvar i samfunnets beredskap.

Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt hvordan korona-pandemien har endret arbeidshverdagen for norske arbeidstakere. Rundt 80 prosent av respondentene har fått sin arbeidssituasjon vesentlig påvirket. Om lag halvparten jobber fra hjemmekontor. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt nytt mandat for Skate. Skate er sammensatt av toppledere fra offentlige virksomheter, og skal være et strategisk samarbeidsråd og rådgivende organ til Digitaliseringsdirektoratet og digitaliseringsministeren.

Vi er tvunget til å løse mange av arbeidsoppgavene våre på nye måter for tiden, hvis vi er så heldige at vi fortsatt er i jobb. Men hvilke endringer bør vedvare når vi en dag er tilbake i en tilnærmet normalsituasjon, om et år eller kanskje lengre, spør Hans Christian Holte, skattedirektør.

Debatten om appen Smittestopp fortsetter. Fagdirektøren for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet lastet den ned med begrunnelsen om at "hensikten her er større enn meg selv og den kan bidra til å hjelpe meg og de jeg bryr meg om, dersom den fungerer..."  "Å bidra til å få samfunnet på fote er viktigere for meg enn mitt eget personvern, isolert sett, skriver artikkelforfatteren i et motsvar. "Men det er ikke poenget", fortsetter han. "Dette dreier seg ikke om mitt eget personvern. Det dreier seg om demokrati, frihet og grunnleggende menneskerettigheter."

Covid-19 kom som en stor overraskelse, til tross for at både nasjonale og internasjonale helsemyndigheter, samt fagmiljøer, i flere år har advart mot risikoen for at denne typen virus kunne spres, med omfattende negative konsekvenser. Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

I løpet av tre uker klarte Norge å utvikle en digital kompensasjonsordning for næringslivet. Dette er unikt i verdenssammenheng. «Vår digitale infrastruktur, de ansattes kompetanse og innsatsvilje og evnen til å samarbeide tillitsfullt, er de viktigste grunnene til denne suksessen», sier adm. direktør i Finans Norge Idar Kreutzer, konsernsjef Kjerstin Braathen i DnB og skattedirektør Hans Christian Holte i en kronikk i VG.

Appen Smittestopp er nå lastet ned av svært mange, og Datatilsynet følger med på utviklingen. Det er enighet om at måten å registrere folks bevegelser på slik det gjøres i appen, er et inngrep i den enkeltes personvern. Datatilsynet har derfor valgt å føre kontroll med appen.

Digitaliseringen og samarbeidet mellom næringslivet og det offentlige er essensen av det Norge er best på. Finansdepartementet, politikerne, partene i arbeidslivet, etatene og finansnæringen leverte garantilåneordningen for små og mellomstore bedrifter på tre uker. Norske banker var med i utviklingen, og første lån var innvilget og på konto en time etter at ordningen ble sanksjonert av kongen i statsråd.

– Det er bare ti år til bærekraftsmålene skal være innfridd. For at Norges innsats skal være mest mulig målrettet fremover, trenger vi en nasjonal handlingsplan, sier Nikolai Astrup (H).

Beboernes stemmer må bli hørt, konkluderer en ny forskningsrapport med råd til kommuner som skal gi bolig til innbyggere med både rusproblemer og psykiske lidelser. Hvor skal boligene ligge? Hvilke type boliger skal de få? Dette er gjenstand for store diskusjoner når kommunene skal bosette personer med rus- og psykiske lidelser (ROP).

Fra 29. april kan du ta kurs i kunstig intelligens på nett. Da lanseres kurset Elements of AI i norsk versjon. Målet er å gjøre kunstig intelligens forståelig for alle.

Kommunesektoren har historisk vært lite interessert i om kundene er fornøyde eller ei. I stedet for å automatisere regelstyrt saksbehandling, rettes oppmerksomheten mot prosesser og organisering, som sjelden har betydning ut mot brukerne.

Koronakrisen åpner for innovasjon på mange områder, også politisk. Fjerde oktober 1957 klarte russerne å sende satellitten Sputnik1 inn i bane rundt jorden. Hendelsen kom svært overraskende på verden, og har derfor blitt kalt Sputniksjokket.

Cyber-kriminelle har ikke gått i karantene under Covid-19-krisen. De fortsetter å oppsøke systemsårbarheter. Angrep mot helsevesenet har økt med 150 prosent bare den siste måneden. Brno universitetssykehus i Tsjekkia opplevde et lammende cyberangrep der hele IT-nettverket falt sammen den 19. mars.

Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene. Den teknologiske bråmodningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder.

Penger er som lover eller guder. De finnes bare så lenge mennesker tror på dem og respekterer dem. Slutter vi med det, er de vekk.

En samlet kommunesektor er enige om behovet for bedre journalløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det jobbes videre med konseptet "Helhetlig samhandling og felles kommunal journal", også kjent som Akson.

Mange av oss er på hjemmekontor, etter hvert også hyttekontor. For noen har det vært en positiv opplevelse. Avveksling, mer tid til familien og mulighet for å sove litt ekstra i stedet for å bruke tid på jobbreise. Men for mange begynner det å tære på.

Hvordan kan vi fordele ressursene i framtiden slik at det ikke åpner seg synkehull i velferdsstaten, slik vi har sett nå? Borgerlønn kan vise seg å være en idé med kraft til å endre spillet.

Det skal et nytt prosjekt søke svar på. Husbanken og Distriktssenteret har invitert 12 kommuner å bidra i prosjektet med å dele erfaringer, finne nye løsninger, gi innspill til utvikling av virkemidler, identifisere barrièrer for bygging av boliger og realisere konkrete prosjekter.

Tall og fakta fra Husbankens årsrapport viser at 2019 var året da kommunene for alvor knekte barnekoden og satte barna i sentrum for det boligsosiale arbeidet. En økende andel av Husbankens økonomiske virkemidler går til barnefamilier.

Under og like etter store kriser er det lettere for myndighetene å innføre tiltak som man ellers ikke ville fått gjennomslag for. Det gir ikke alltid gode resultater.

Koronatiltak har satt samfunnet på prøve, og vist oss ubehagelige svakheter og skyggesider. Samtidig har vi sett fabelaktig tilpasningsevne, hjertevarmende omsorg og folk på sitt aller beste – glimt av et utopisk samfunn. 

Mange har ønsket å bidra som frivillige de siste ukene, og flere kommuner har tatt i bruk nye verktøy for å koordinere frivillige bidrag. – Mange er opptatt av kvalitetssikring, og å komme raskt i gang, forteller prosjektleder i Friskus Ingrid Hevrøy Rabben.

Det er mange ubalanser i norsk økonomi. Den viktigste er trolig manglende bærekraft. I gjenreisingen etter koronakrisen er sjansene gode for å starte på en ny og grønnere utviklingsbane. Men da må vi ha prioriteringene klare, slik at de samfunnsmessig mest lønnsomme tiltakene kommer først.

I krisetider gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Så langt synes jeg at vi i Norge har klart å gi rom for både fornuft og følelser i håndteringen av koronakrisen, en situasjon som nådeløst setter nye rammer for alle – for det offentlige, næringslivet og for enkeltmennesker rundt om i hele landet.

Det ultimative gjennombrudd for internettet er en realitet som gir oss nye muligheter for å skape verdi på tross av manglende fysisk tilstedeværelse. Vi har gjennomført en live-test av scenario ”lock-down”. Den teknologiske infrastruktur som eksisterer i Norge, vil være en viktig vekstplattform i fremtiden og vil sikre oss en viktig plass på verdenskartet.

Selv om landet nå er kraftig kriserammet, har vi ikke råd til at omstillingen fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi stopper opp, skriver Øystein Eriksen Søreide, leder i Abelia. Tvert imot – vi må vi nå skape aktivitet som kan hjelpe oss ut av krisen og styrke norsk konkurransekraft på lengre sikt. Dette krever investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og digitalisering.

Pålitelige registre og god samordnet informasjon er sentralt i krisetid. Norsk næringsliv går gjennom en periode vi aldri har sett maken til. De viktige tiltakene som er satt i verk for å begrense smittespredning, innebærer at en rekke små og store bedrifter enten har fått yrkesforbud eller mistet store deler av inntektsgrunnlaget sitt. Det er alvorlig for svært mange, både arbeidstakere som frykter for jobben sin, frilansere som har mista kontrakter over natta og for gründere og bedriftseiere som prøver å unngå konkurs.

Wenche Strand, enhetsleder i Molde barnevern, er positiv til ny nettportal for å sende inn bekymringsmeldinger. Men hun ser også noen utfordringer ved en slik digital løsning.