Generativ kunstig intelligens er allerede i ferd med å endre måten industriselskaper bygger programvare, analyserer data og driver kritisk infrastruktur. Francois Laborie i Cognite mener nøkkelen ikke er KI alene, men konteksten rundt dataene: Før industrien kan stole på intelligente agenter, må de forstå anleggene, systemene og beslutningene de skal støtte.

Europa kan gi Norge rammer for trygg kunstig intelligens, bedre deling av helsedata og sterkere digital infrastruktur. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener Norge må bruke European Health Data Space, AI Act og europeisk samarbeid til å bygge mer moderne helsetjenester, styrke forskning og gå fra piloter til løsninger i stor skala.

En ny generasjon vokser nå inn i arbeidslivet med kunstig intelligens som en naturlig del av verktøykassen. Gründer Erik Nymo Bohne mener helse, utdanning og næringsliv må forholde seg til en virkelighet der praktisk erfaring, hurtig læring og teknologisk optimisme blir avgjørende – samtidig som Norge må ta langt større eierskap til egne modeller og egen digital suverenitet.

Helsedata kan gi tryggere pasientbehandling, raskere utvikling av nye medisiner og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Men tempoet er fortsatt for lavt. I samtalen om helsedata etterlyste pasientorganisasjoner, helseindustri og Helsedirektoratet mer deling, tydeligere styring og et sterkere offentlig-privat samarbeid.

Kunstig intelligens kan gi norsk næringsliv store produktivitetsløft, men tempoet må opp dersom Norge skal styrke konkurransekraften. I samtalen mellom næringsliv, forskning, kapitalmiljøer og myndigheter ble tre hovedutfordringer tydelige: små og mellomstore bedrifter trenger enklere innganger, Norge må bli bedre til å skalere, og Europa trenger egne teknologiske alternativer til amerikanske KI-leverandører.