Slitne politikere og byråkrater i Brussel pustet lettet ut 21. mai i fjor. Da hadde EU omsider blitt enig om den nye KI-loven sin, etter fem år med blod, svette og tårer.
Loven heter Artificial Intelligence Act (AI Act), eller KI-forordningen på norsk. Kort fortalt er lovens formål å gjøre det trygt og enkelt å utvikle og bruke kunstig intelligens i Europa.
Teknologirådet har tidligere beskrevet hvordan loven fungerer i en kortrapport. AI Act deler kunstig intelligens inn i kategorier etter hvor stor risiko bruken innebærer for folks rettigheter, som likebehandling og personvern, og stiller krav ut ifra det. Jo større risiko, desto strengere krav. KI som innebærer «uakseptabel risiko» blir forbudt, «systemisk» og «høyrisiko» KI stilles strenge krav til, mens mer ufarlig KI, som spamfiltre, er ok å bruke.
Kilde: teknologiradet.no
