Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service
Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.
– Vi har nesten glemt hvordan det var før.
Øyvind Aass fra SpareBank 1 Utvikling fikk fram både historien og resultatene da han holdt foredraget «DSOP bidrar i effektiviseringen av finansnæringen» under tiårsjubileet til Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) på Carls i Oslo.
Han hadde funnet fram en åtte år gammel medieomtale der SpareBank 1 fortalte at samtykkebasert lånesøknad allerede hadde spart bankkundene for 35 000 timer.
Siden den gang har utviklingen fortsatt. Tjenestene er blitt flere, prosessene raskere og mulighetene for digital selvbetjening langt større.
For Aass handler resultatene både om effektivisering, bedre datakvalitet og en enklere hverdag for kundene.
En halvtime spart for både kunden og banken
Samtykkebasert lånesøknad var et av de første store resultatene fra DSOP-samarbeidet.
Tidligere måtte lånesøkere selv finne fram lønnsslipper, skattemeldinger og andre økonomiske opplysninger for å dokumentere betalingsevnen sin overfor banken.
I dag kan kunden samtykke digitalt til at banken henter nødvendige opplysninger direkte fra Skatteetaten.
Aass anslår at banken fortsatt sparer omtrent en halvtime per lånesøknad, og at kunden kan spare omtrent like mye.
SpareBank 1 står ifølge Aass for rundt en fjerdedel av det norske markedet og behandler omtrent 250 000 lånesøknader årlig.
Når slike tidsbesparelser gjentas hundretusenvis av ganger, blir gevinstene betydelige.
Men effektiviseringen handler ikke bare om tid.
Når informasjonen hentes direkte fra kilden, reduseres risikoen for feilregistreringer og mangelfull dokumentasjon. Banken får bedre kvalitet på opplysningene som ligger til grunn for vurderingen av lånesøknaden.
Dette kan også redusere risikoen for at dokumentasjon manipuleres.
Samtidig gjør mer effektive prosesser det mulig for bankene å redusere kostnadene sine.
Aass mener at dette på sikt også kommer kundene til gode gjennom konkurransen i bankmarkedet, særlig på boliglån.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Da revisoren mistet et oppdrag til 15 000 kroner
Et annet eksempel på hvordan digitaliseringen endrer etablerte arbeidsprosesser, er digital selskapsetablering.
Å starte en bedrift har tradisjonelt krevd flere separate operasjoner: opprettelse av bankkonto, bekreftelse av aksjekapital, registrering i offentlige registre og utveksling av dokumentasjon.
Gjennom DSOP er disse prosessene blitt langt bedre samordnet.
Resultatet er at nye virksomheter kan etableres digitalt gjennom løsninger som kobler sammen banken og Brønnøysundregistrene.
Aass fortalte en historie som illustrerer hvor omfattende endringen har vært.
Under et arrangement der han presenterte den nye løsningen for rundt 50 bedriftskunder, var det én deltaker som ikke var like begeistret som de andre.
Vedkommende var revisor og fortalte at han tidligere hadde tatt 15 000 kroner for å hjelpe en kunde med selskapsetableringen.
Nå var dette oppdraget i praksis forsvunnet.
Historien utløste humor, men illustrerer også et viktig poeng: Når kompliserte prosesser forenkles, kan det endre både behovet for tjenester og etablerte forretningsmodeller.
For gründere betyr det mindre administrasjon og raskere oppstart.
For samfunnet betyr det at mer tid og ressurser kan brukes på virksomhetenes egentlige formål, i stedet for på papirarbeid.
Digital eiendomshandel har endret hele prosessen
Aass trakk også fram digital eiendomshandel som en av de virkelig store endringene DSOP har bidratt til.
Han roste særlig Kartverket for å ha vært en offensiv og konstruktiv samarbeidspartner.
Eiendomshandel involverer en rekke aktører, blant annet kjøpere, selgere, banker, eiendomsmeglere og offentlige myndigheter.
Tidligere måtte store mengder dokumentasjon og informasjon utveksles manuelt mellom disse.
Gjennom digital eiendomshandel har en stadig større del av informasjonsutvekslingen blitt automatisert.
Aass opplyste at rundt 90 prosent av alle skjøtepakker nå er digitale.
Det innebærer blant annet at dokumenter kan behandles og sendes elektronisk mellom bank, megler og Kartverket.
Dette har effektivisert en kompleks prosess og bidratt til raskere gjennomføring av eiendomshandler.
Men fortsatt gjenstår forbedringer.
Aass etterlyste blant annet et digitalt finansieringsbevis som kan gjøre det enklere for eiendomsmeglere å kontrollere at boligkjøpere har finansieringen i orden.
I dag kan slike avklaringer fortsatt kreve manuell kontakt med banken.
Et bedre digitalt samspill kan redusere behovet for disse henvendelsene og gjøre boligkjøpsprosessen enda mer effektiv.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Bankene måtte tenke nytt da andre aktører tok over kundekontakten
Digitaliseringen har ikke bare ført til samarbeid mellom bankene og offentlig sektor.
Den har også utfordret bankenes egne forretningsmodeller.
Da EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 åpnet for at nye aktører kunne tilby tjenester basert på bankkundenes kontoopplysninger, var mange banker bekymret for å miste den direkte kontakten med kundene.
Nye teknologiselskaper kunne tilby attraktive og brukervennlige løsninger, mens bankene risikerte å bli leverandører av den underliggende infrastrukturen.
Aass fortalte at SpareBank 1 valgte å møte denne utviklingen offensivt.
I stedet for å betrakte åpningen av bankinfrastrukturen bare som en trussel, ønsket banken å bruke de nye mulighetene til å utvikle bedre kundetjenester.
En viktig del av dette var å gi kundene bedre oversikt over økonomien sin, også når de benyttet tjenester fra andre banker og leverandører.
Utviklingen har vært særlig tydelig i bedriftsmarkedet.
Der har regnskaps- og økonomisystemene i økende grad blitt den viktigste digitale arbeidsflaten for kundene.
Aass fortalte at mer enn halvparten av bankens bedriftskunder på et tidspunkt brukte andre digitale løsninger enn bankens egne til å håndtere bankforretningene sine.
For bankene innebar dette en fare for å miste den løpende kundekontakten.
Bedriften får økonomien samlet på ett sted
Et av SpareBank 1s svar har vært å utvikle løsningen «Min bedrift», som skal gi bedriftskundene en samlet oversikt over økonomien.
Her kan informasjon fra bank, regnskap, forsikring og andre finansielle tjenester presenteres i en felles digital arbeidsflate.
Også Skatteetaten er koblet inn gjennom informasjon om kommende skatte- og avgiftskrav.
Aass beskrev dette som et eksempel på hvordan datadeling kan gjøre tjenester mer relevante og nyttige i kundenes daglige arbeid.
I stedet for å logge inn i flere forskjellige systemer for å finne informasjon, kan bedriften få bedre oversikt på ett sted.
Det er særlig verdifullt for små virksomheter, der den som driver bedriften ofte også må håndtere økonomi, administrasjon og rapportering.
Samtidig viser løsningen hvordan informasjon fra offentlig sektor kan skape større verdi når den blir tilgjengelig i de systemene brukerne allerede benytter.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Når juristene setter seg i samme rom, finner de løsningene
Aass brukte også deler av foredraget til å beskrive hvordan DSOP har forandret samarbeidskulturen mellom virksomhetene.
Etter ti år har deltakerne opparbeidet seg erfaring med å håndtere både juridiske spørsmål, tekniske utfordringer og forskjellige organisatoriske interesser.
Han trakk fram et eksempel på hvordan en krevende problemstilling nylig hadde oppstått i samarbeidet.
Tidligere kunne slike spørsmål føre til langvarige diskusjoner og motstridende juridiske vurderinger.
Nå setter partene seg i større grad sammen for å finne en løsning.
– Hvis juristene sitter i det samme rommet, snakker de seg sammen og resonnerer seg fram til en løsning, fortalte han.
Aass understreket at dette har vært verdifullt også for juristene, som har lært å arbeide sammen på tvers av virksomhetene.
Han fremhevet dessuten at erfaringene fra DSOP har smittet over på samarbeidet mellom bankene.
Når de samme menneskene møtes jevnlig for å diskutere felles utfordringer, oppstår det også nye ideer.
Et eksempel er samarbeidet om å forenkle flytting av aksjesparekontoer mellom banker.
Dette er i utgangspunktet et prosjekt internt i banknæringen, men det bygger på mye av den samme samarbeidsformen som har utviklet seg gjennom DSOP.
Fra digitalisering til bedre innbyggerservice
Selv om Aass representerer finansnæringen, har erfaringene stor overføringsverdi til offentlig sektor.
Mye av det DSOP har oppnådd, handler om å fjerne unødvendig arbeid som tidligere ble lagt på kunden eller brukeren.
Når banken kan hente dokumentasjon direkte fra Skatteetaten, slipper kunden å gjøre jobben.
Når bank, eiendomsmegler og Kartverket utveksler informasjon digitalt, reduseres behovet for manuell oppfølging.
Og når nye bedrifter kan registreres gjennom samordnede digitale tjenester, blir det enklere å komme i gang med næringsvirksomhet.
For offentlig førstelinje og innbyggerservice er dette et viktig perspektiv.
Gode digitale tjenester handler ikke bare om at virksomhetene skal spare tid. De bør også gjøre det enklere for innbyggerne å forstå hva de skal gjøre, hvilke opplysninger som trengs, og hvor de kan få hjelp.
Når systemene fungerer bedre sammen, kan behovet for manuelle avklaringer reduseres.
Samtidig må digitale løsninger fortsatt være forståelige og tilgjengelige for mennesker som trenger veiledning og personlig bistand.
Nå vil bankene bruke samarbeidet til å bekjempe økonomisk kriminalitet
Mot slutten av foredraget så Aass framover.
Han mener DSOP-samarbeidet gir Norge et godt utgangspunkt for å møte nye europeiske krav og muligheter innen digital finans og datadeling.
Men han advarte også mot å spre innsatsen for mye.
Når mulighetene blir stadig flere, er det viktig å prioritere prosjektene som gir størst verdi.
Et område han særlig ønsker mer oppmerksomhet om, er økonomisk kriminalitet.
Bankene møter økende utfordringer knyttet til svindel og misbruk av finansielle tjenester, og Aass mener offentlig-privat samarbeid kan spille en viktig rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe dette.
Erfaringene fra de første ti årene viser hva som kan oppnås når virksomheter samarbeider om konkrete utfordringer, deler nødvendig informasjon og bruker teknologien til å forenkle prosesser.
Det som begynte med enklere boliglån, har utviklet seg til en samarbeidsform som også kan brukes på stadig nye områder.
Og kanskje er det nettopp dette som er det tydeligste tegnet på at digitaliseringen har lykkes: At løsningene fungerer så godt at vi nesten har glemt hvor tungvint det var før.
Om artikkelen
- Artikkelen bygger på deltakelse på DSOP-konferansen 2026, 16. oktober.
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper. Feil kan forekomme.
- Råfil bearbeidet med en språkmodell. Sitater er språklig bearbeidet for lesbarhet.
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje.
