Datadeling kan løse store samfunnsutfordringer – men tilliten må følge med

Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service

Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.

Hvordan kan datadeling bidra til å løse noen av Norges viktigste samfunnsutfordringer?

Det var utgangspunktet for panelsamtalen «Samfunnsutfordringer som krever tettere datadeling» under DSOP-konferansen på Carls i Oslo.

I panelet satt Ketil Svanholm fra Nav, Hannah Cook fra Kartverket, Torstein Hoem fra Skatteetaten, David Norheim fra Brønnøysundregistrene og Bjørn Holli fra Bits AS.

De representerer virksomheter med ulike oppgaver, ansvar og interesser, men som gjennom Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) har opparbeidet ti års erfaring med å finne løsninger sammen.

Samtalen viste at betydningen av datadeling nå strekker seg langt utover effektivisering og forenkling. Det handler også om hvordan Norge skal møte kriminalitet, sikkerhetstrusler, demografiske endringer og nye teknologiske muligheter.

Fire samfunnsutfordringer peker seg ut

Flere av deltakerne trakk fram at Norge må bli bedre til å se sammenhengen mellom utfordringer som tradisjonelt har vært håndtert av forskjellige sektorer og myndigheter.

Fire områder ble særlig fremhevet:

Samfunnssikkerhet og beredskap. I en mer urolig sikkerhetspolitisk situasjon trenger Norge bedre oversikt over kapasitet, ressurser og avhengigheter i totalforsvaret. Både offentlige og private virksomheter må bidra, og nødvendig informasjon må være tilgjengelig når den trengs.

Økonomisk kriminalitet. Kriminelle nettverk opererer på tvers av landegrenser, bransjer og sektorer. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet krever derfor at myndigheter og private aktører kan samarbeide og utveksle relevant informasjon på en trygg og lovlig måte.

Digitalt og sosialt utenforskap. Bedre samhandling mellom offentlige tjenester kan bidra til å oppdage og hjelpe mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet eller andre deler av samfunnet.

Bærekraftige velferdstjenester. Demografiske endringer og økende press på offentlige tjenester gjør det nødvendig å utvikle mer sammenhengende tjenester, der stat, kommune og private aktører samarbeider om innbyggernes behov.

Felles for utfordringene er at ingen enkelt virksomhet kan løse dem alene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Kriminelle bryr seg ikke om sektorgrenser

Et gjennomgående tema var hvordan den økonomiske kriminaliteten utvikler seg, og hvorfor tradisjonelle organisatoriske grenser kan bli et hinder for effektiv bekjempelse.

Kriminelle aktører forholder seg ikke til landegrenser, sektorprinsipper eller ansvarsdelingen mellom offentlige myndigheter, slik lovlige virksomheter må gjøre.

Når kriminaliteten blir mer organisert, digital og internasjonal, må også tiltakene utvikles på tvers av etablerte strukturer.

Samtidig må myndighetene unngå at tiltak mot kriminalitet gjør hverdagen unødvendig komplisert for lovlydige innbyggere og bedrifter.

Dette ble løftet fram som en sentral utfordring: Hvordan kan samfunnet redusere friksjonen for dem som følger reglene, samtidig som mulighetene for misbruk og kriminalitet begrenses?

Svaret ligger blant annet i mer pålitelige datakilder, tryggere informasjonsutveksling og løsninger som gjør det enklere å kontrollere opplysninger uten å påføre alle brukere merarbeid.

Vi må tenke løsninger før regelverket er ferdig

Et annet sentralt tema var behovet for å koble regelverksutvikling og tjenesteutvikling tettere sammen.

I dag skjer det ofte at nye lover og regler utarbeides før virksomhetene begynner å diskutere hvordan kravene skal håndteres i praksis.

Resultatet kan bli omfattende rapportering, manuelle rutiner og digitale løsninger som først og fremst gjenskaper eksisterende byråkrati.

Åpenhetsloven ble trukket fram som et eksempel på hvordan nye rapporteringskrav kan skape betydelig administrativt arbeid.

Panelet utfordret denne arbeidsmåten. Hvorfor ikke begynne å tenke på databehov, arbeidsprosesser og tekniske løsninger allerede mens regelverket utvikles?

Når nye krav kommer fra EU eller norske myndigheter, bør virksomhetene så tidlig som mulig undersøke hvordan opplysningene kan innhentes og brukes effektivt.

Målet bør være å unngå at hver enkelt virksomhet må utvikle sine egne rapporteringsløsninger og samle inn informasjon som allerede finnes andre steder.

Dette forutsetter at jurister, teknologer, fagmiljøer og brukere involveres tidligere i prosessene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Jussen er viktig – men felles forståelse er like viktig

Diskusjonen viste også hvorfor datadeling kan være langt mer komplisert enn det høres ut.

At én virksomhet har rett til å hente informasjon, betyr ikke nødvendigvis at en annen har rett til å utlevere den. Og retten til å motta opplysninger innebærer ikke automatisk at de kan brukes til ethvert formål.

Dette er grunnleggende hensyn til personvern og rettssikkerhet.

Men selv når regelverket åpner for datadeling, kan ulike tolkninger og manglende samarbeidsstrukturer skape problemer.

En av deltakerne uttrykte det slik:

– Det er fryktelig vanskelig å løse jussen når du ikke har struktur.

DSOP har gjennom ti år utviklet samarbeidsformer der juridiske spørsmål kan diskuteres på tvers av virksomhetene, og der aktørene gradvis har opparbeidet større forståelse for hverandres ansvar og begrensninger.

Panelet fremhevet betydningen av en felles forståelse av hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger, og til hvilke formål.

Det handler ikke om å omgå regelverket, men om å forstå handlingsrommet og utnytte de mulighetene lovverket faktisk gir.

Det er ikke nok å dele data – vi må forstå dem likt

Kartverket ble trukket fram som en virksomhet der deling av geografiske data og eiendomsinformasjon er en del av kjerneoppdraget.

Men selv når informasjon er tilgjengelig, er det ikke sikkert at den kan brukes effektivt på tvers av virksomheter.

Et eksempel fra diskusjonen var at begrepet eiendom ikke nødvendigvis har samme betydning i alle sammenhenger. Ulike regelverk og fagmiljøer kan legge forskjellige definisjoner til grunn.

Det skaper utfordringer når informasjonen skal brukes i nye tjenester eller sammenstilles med opplysninger fra andre kilder.

Panelet pekte derfor på behovet for bedre standardisering, felles begrepsforståelse og tydeligere beskrivelser av dataenes innhold og kvalitet.

Dette er også avgjørende for utviklingen av kunstig intelligens.

Når KI-verktøy blir stadig mer tilgjengelige, kan tilgangen til relevante data av god kvalitet bli en viktigere begrensning enn selve teknologien.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Europa utvikler nye løsninger – Norge må være med

Utviklingen i EU var også et viktig tema.

Europa arbeider med en ny digital infrastruktur, blant annet løsninger for digitale identitetslommebøker og tilsvarende løsninger for virksomheter.

Slike løsninger kan gjøre det mulig for personer og bedrifter å dokumentere og dele verifiserte opplysninger digitalt, uten at alle involverte aktører nødvendigvis må etablere egne integrasjoner mot hverandre.

Det kan åpne nye muligheter for forenkling, sikker informasjonsutveksling og forebygging av økonomisk kriminalitet.

Samtidig kan utviklingen utfordre Norges posisjon som et land som lenge har ligget langt fremme innen digitalisering.

Panelet understreket betydningen av at Norge deltar aktivt i utviklingen og tilpasser sine tjenester til de nye europeiske løsningene.

Norge bør ikke bare følge utviklingen, men bidra til å forme hvordan den nye infrastrukturen kan brukes til å skape bedre og tryggere tjenester.

Ti år med samarbeid har skapt noe mer enn digitale løsninger

Mot slutten av samtalen vendte panelet tilbake til erfaringene fra DSOPs første ti år.

En viktig erkjennelse var at gode samarbeidsrelasjoner ikke oppstår av seg selv.

De må bygges over tid, gjennom praktisk arbeid, diskusjoner, uenighet og felles problemløsning.

Flere deltakere beskrev hvordan samarbeidet har modnet, særlig når det gjelder forståelsen av hverandres roller, ansvar og rammebetingelser.

Det som tidligere kunne føre til langvarige diskusjoner og fastlåste posisjoner, kan nå oftere håndteres ved at partene setter seg sammen og forsøker å forstå hvorfor et problem har oppstått.

Et eksempel fra samtalen gjaldt en utfordring som hadde oppstått bare noen uker tidligere.

I stedet for å bli stående i hver sin posisjon, møttes aktørene, forklarte sine ulike perspektiver og fant en vei videre.

Denne evnen til å samarbeide om konkrete problemer ble fremhevet som noe av det mest verdifulle DSOP har utviklet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Ledelse, utholdenhet og felles samfunnsmål

En annen viktig forklaring på resultatene er at samarbeidet har hatt tydelig forankring hos ledelsen i de deltakende virksomhetene.

Panelet viste til at DSOPs styringsgruppe har hatt faste månedlige møter gjennom ti år, og at samarbeidet har blitt fulgt opp både på leder- og faglig nivå.

Det har gitt kontinuitet, også når prosjekter har tatt lengre tid enn planlagt.

Ledernes vilje til å holde fast ved samarbeidet, prioritere ressurser og bidra til å løse uenigheter ble trukket fram som avgjørende.

Samtidig har de mest vellykkede prosjektene hatt noe annet til felles: De har tatt utgangspunkt i mål som ligger utenfor de enkelte virksomhetene.

Samtykkebasert lånesøknad handlet for eksempel ikke først og fremst om å effektivisere bankenes eller Skatteetatens interne arbeid.

Det handlet om å gjøre det enklere å søke om lån i Norge.

Når aktørene kan samles om et slikt mål, blir det også lettere å akseptere at gevinstene fordeles ulikt, og at enkelte må bidra mer enn de får tilbake på kort sikt.

Hva betyr dette for innbyggerne og førstelinjen?

Diskusjonen om datadeling kan lett bli teknisk og juridisk. Men konsekvensene av godt eller dårlig samarbeid merkes også av innbyggerne.

Når offentlige virksomheter ikke klarer å samhandle, kan resultatet bli at innbyggerne må oppgi de samme opplysningene flere ganger, dokumentere forhold som andre etater allerede kjenner til, eller selv koordinere tjenester som burde henge sammen.

For ansatte i førstelinjen kan dette bety mer tid til å forklare kompliserte prosesser, finne fram til riktig instans og hjelpe brukere gjennom løsninger som ikke er godt nok samordnet.

Bedre datadeling kan redusere slike problemer, men bare dersom den kombineres med gode brukeropplevelser, tilgjengelige tjenester og respekt for personvernet.

Samtidig er det viktig at informasjonen som deles, faktisk er riktig, oppdatert og relevant.

Dette blir særlig viktig når tjenestene gjelder mennesker i sårbare situasjoner, eller når data brukes som grunnlag for automatiserte vurderinger og beslutninger.

God digital samhandling bør derfor ikke bare måles i reduserte kostnader eller raskere saksbehandling, men også i hvor godt den bidrar til å gjøre møtet med det offentlige enklere og tryggere.

Tilliten er Norges viktigste fortrinn

Et gjennomgående budskap fra panelet var at Norge har et godt utgangspunkt.

Vi har kommet langt innen digitalisering, og samarbeidet mellom offentlig og privat sektor har gitt betydelige resultater.

Men posisjonen kan ikke tas for gitt.

Den teknologiske utviklingen går raskt. Kriminaliteten blir mer kompleks. Samfunnssikkerheten utfordres, og innbyggernes forventninger til offentlige tjenester øker.

Skal Norge lykkes, må virksomhetene utvikle samarbeidet videre, finne felles løsninger og bruke data på måter som befolkningen opplever som trygge og legitime.

DSOPs erfaringer viser at dette krever mer enn teknologi og regelverk.

Det krever ledelse, gjensidig forståelse, utholdenhet og vilje til å sette fellesskapets behov foran egne interesser.

Den kanskje viktigste lærdommen fra panelsamtalen er derfor at datadeling ikke bare handler om å gjøre informasjon tilgjengelig. Det handler om å gjøre samfunnet bedre rustet til å løse utfordringer som ingen kan håndtere alene.

1. Ta utgangspunkt i samfunnsutfordringene, ikke organisasjonskartet. Økonomisk kriminalitet, beredskap og utenforskap følger ikke sektorgrenser. Definer problemene sammen, og finn løsninger på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer.

2. Gjør innbyggerne til utgangspunktet for samarbeidet. Målet må være enklere, tryggere og mer sammenhengende tjenester. Innbyggerne skal slippe å koordinere offentlige virksomheter eller oppgi den samme informasjonen flere ganger.

3. Tenk digitalisering samtidig med regelverksutvikling. Involver jurister, teknologer og brukere tidlig når nye lover og krav utformes. Da kan gode digitale løsninger utvikles før nye rapporteringsbyrder og tungvinte rutiner etableres.

4. Skap felles forståelse av regelverket. Avklar hvem som kan dele, motta og bruke hvilke opplysninger, og til hvilke formål. Ulike juridiske tolkninger må håndteres i fellesskap, med respekt for personvern og rettssikkerhet.

5. Sørg for at data betyr det samme for alle. Felles begreper, standarder og god datakvalitet er avgjørende. Informasjon som tolkes forskjellig mellom virksomheter, kan føre til feil, misforståelser og dårlige beslutninger.

6. Gjør sikkerhet og tillit til en del av løsningen fra starten. Vurder både nytte, risiko og muligheter for misbruk. Del nødvendige opplysninger på en trygg måte, og sørg for at innbyggerne kan ha tillit til hvordan informasjonen behandles.

7. Bygg samarbeidsrelasjoner før utfordringene oppstår. Etabler faste møteplasser mellom ledere, fagfolk og virksomheter. Når aktørene kjenner hverandre og forstår hverandres ansvar, kan problemer løses raskere.

8. Sørg for tydelig ledelse og langsiktig forankring. Samarbeid på tvers krever utholdenhet, prioritering og vilje til å løse konflikter. Ikke la gode prosjekter stoppe opp fordi gevinstene kommer hos andre enn dem som må gjøre jobben.

9. Bruk datadeling til å forebygge, ikke bare effektivisere. Bedre informasjonsutveksling kan bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet, styrke samfunnssikkerheten og hjelpe mennesker før problemene vokser. Se etter muligheter for tidligere og mer samordnet innsats.

10. Lær av andre – og vær villig til å endre egen praksis. Sett dere inn i samarbeidspartnernes behov, begrensninger og arbeidsmåter. Vær åpne om utfordringer, del erfaringer og finn løsninger som gir størst mulig verdi for samfunnet.

Les mer/kilder:

• DSOP-konferansen 2026 – program
• DSOP – Aktivitetsrapport 2026
• Digital samhandling mellom offentlig og privat sektor – Digitaliseringsdirektoratet