Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

– Jeg beklager at jeg kommer med et litt deprimerende tema, men hold dere fast, sa Bente Kalsnes innledningsvis. Hun hadde akkurat åpnet nytt bibliotekbygg ved Høyskolen Kristiania, og gikk derfra rett inn i den digitale offentlighetens skygger.

Utgangspunktet for foredraget var den norske Grunnlovens paragraf 100: De statlige styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Det er her biblioteket kommer inn, understreket Kalsnes. Det er en del av infrastrukturen for en demokratisk offentlighet.

– Biblioteket er helt sentralt i dette. Det er et sted der vi får tilgang til informasjon, og der vi kan delta i samtalen om samfunnet vårt.

Kalsnes trakk fram hvordan det norske medielandskapet skiller seg positivt ut internasjonalt: Høy tillit til mediene, mange som betaler for journalistikk og stor bruk av redaktørstyrte medier.

– 40 % av befolkningen betaler for nyheter – det er høyest i verden. Det er bra for demokratiet vårt, for journalistikk er dyrt å lage.

Men medievanene har endret seg dramatisk. Unge mellom 12 og 17 år henter nyheter hovedsakelig fra TikTok, Snapchat og Instagram. Det gir et nytt bilde av den digitale offentligheten – fragmentert og uoversiktlig.

– Det er et enormt generasjonsskille. Hva som faktisk er nyheter, er ikke alltid lett å vite lenger.

Desinformasjon og falske nyheter har blitt en del av hverdagen, ikke bare i krisetider. Kalsnes viste eksempler på falske annonser som etterligner nyhetssider for å selge kryptovaluta, og AI-genererte innlegg som forsøker å vekke engasjement med manipulerte følelser.

– Koden bak TikTok og Facebook er ikke nøytral. Den er normativ – og det må vi være bevisste på.

Hun minnet om at makten i dag ligger i plattformenes arkitektur og algoritmer. Det er de som bestemmer hva som blir synlig, hva som spres, og hva som dempes.

– Plattformene framstår som nøytrale, men tar tusenvis av redaksjonelle beslutninger hver dag.

Kalsnes viste hvordan store teknologiselskaper som Meta og X har trukket seg fra samarbeid med faktasjekkere og heller overlatt innholdsmoderering til brukerne selv.

– Det er en politisk dreining. Vi ser et skifte mot mindre ansvar, og det er bekymringsfullt – særlig foran valg.

Hun advarte mot hvordan teknologigiganter tilpasser seg det nye politiske klimaet i USA. Samrøret mellom selskaper og maktelite, som under Trump-administrasjonen, gir grunn til bekymring.

– Vi ser en maktoverføring fra demokratisk valgte institusjoner til private teknologiselskaper. Det bør vi ta på største alvor.

Avslutningsvis løftet Kalsnes blikket mot 2024 og det kommende stortingsvalget i 2025. Hun viste hvordan falske nyhetssider og AI-generert innhold brukes for å påvirke velgere.

– Det mest dramatiske eksempelet var valget i Romania, som ble annullert etter mistanke om utenlandsk påvirkning og AI-generert propaganda.

Men hun beroliget med at Norge har gode forutsetninger for å motstå lignende trusler – robust demokrati, papirvalg, høy medietillit og en informert befolkning.

Likevel mener hun det krever bevisst innsats – og her har bibliotekene en nøkkelrolle.

– Vi må styrke motstandskraften i befolkningen. Biblioteket er et sted for kritisk refleksjon, kildekritikk og tilgang til pålitelig informasjon. Det er viktigere enn noen gang.

Bente Kalsnes sitt foredrag minnet oss om at offentligheten ikke er en selvfølge – den må vedlikeholdes og forsvares. I en tid der algoritmer og kommersielle aktører former informasjonsstrømmen, blir biblioteket en demokratisk bastion. Det er her vi fortsatt kan samles – til lesesirkel og fellesskap – og stå imot mørket med kunnskap og kritisk tenkning.

– Den digitale offentligheten er komplisert, men den er vår. Vi må ikke gi den fra oss.

• Lydfil transkribert med NB-Whisper
• Råtekst bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service