Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Podkasten Menn uten midje kan også lese, har blitt et overraskende bidrag i den norske litterære offentligheten. Denne gangen var det Gender Queer av Maia Kobabe som sto på menyen – en bok som har vært bannlyst i over 40 skoledistrikter i USA, og som også skapte overskrifter i Arendal.

– Jeg trodde jeg skulle lese noe forferdelig. Så satt jeg der på flyet og leste en oppvekstskildring, sier Schau. – Jeg ble nesten skuffa. Ikke fordi det var dårlig, men fordi den var så lite skandaløs.

Sandtorv nikker gjenkjennende:

– Det er som en klassisk tegneseriebiografi. Veldig 60-talls crumb-aktig (1). Jeg ble bare sittende og lese. Ikke lete etter kontroversene, men følge Maya på veien.

Boken handler om Maya, som vokser opp i en hippiefamilie med få rammer og mye frihet – og som må navigere gjennom identitet, kjønn, pubertet og seksualitet.

– Mensen kommer som et sjokk, det er en av de sterkeste scenene i boka. Maya opplever at kroppen plutselig gjør noe som føles fremmed, sier Sandtorv.

Schau skyter inn:

– Jeg lo faktisk. Ikke fordi det var morsomt, men fordi det var så presist beskrevet. Den følelsen av at dette er ikke meg.

De to diskuterer hvordan boka speiler de mange små og store spørsmålene som følger med å vokse opp: Hva betyr kjønn? Hvem er jeg tiltrukket av? Hva slags musikk liker jeg?

– David Bowie dukker opp! Det var sånn: Der var min ungdomstid igjen, sier Schau. – Det handler ikke bare om kjønn og identitet. Det handler om å finne sitt folk, sitt rom.

For Sandtorv ble boken også en personlig reise tilbake i tid:

– Jeg vokste opp som homo på Sotra. Ikke akkurat verdens enkleste sted å være skeiv på 90-tallet. Da jeg fikk lånekort på Sør-Torstadvannet bibliotek, fant jeg Brokeback Mountain. Det redda meg.

Han understreker hvor viktig det er med litteratur som speiler ulike erfaringer:

– Bøker kan gi deg bilder på livet ditt når ingenting annet gjør det. Det fjerner ensomhet.

Mot slutten av samtalen dreier praten seg mot moralpanikk og sensur.

– Jeg sendte en e-post til bibliotekaren i Arendal. Vet dere hvor mange ganger boka var lånt ut før stormen kom? Tre! Tre ganger, sier Sandtorv. – Og den står i ungdomshylla, ikke barnehylla.

Schau sukker:

– Vi har en barnebok i tre eksemplarer i samme bibliotek, der to gutter tar selvmord sammen og kommer til himmelen. Det er visst greit.

De to er samstemte: Dette handler ikke bare om en bok, men om retten til å være annerledes – og til å lese om det.

– Hvis det er én plass denne boka bør finnes, så er det i Arendal. Det er jo der den trengs, sier Sandtorv.

-----------------

Referansen til "60-talls crumb-aktig" i samtalen mellom Sandtorv og Schau handler om en bestemt type tegneserier: selvbiografiske, røffe, eksperimentelle og ofte samfunnskritiske. Dette er en tydelig nikk til Robert Crumb, en av pionerene innenfor undergrunnstegneserier på 1960-tallet i USA.

Crumbs stil var:

• rå og personlig
• full av kropp, sex, skam og ærlighet
• ofte håndtegnet med skeive, ekspressive linjer
• et opprør mot glatt, kommersiell kultur

Når Sandtorv sier at Gender Queer er "60-talls crumb-aktig", antyder han at boka står i tradisjonen med radikal selvutforsking på sidene – en person som forteller om seg selv på en ærlig og ufiltrert måte, med tegneserie som form.

Altså:
👉 Ikke nødvendigvis i visuell stil – men i tone, tematikk og mot.

• Lydfil transkribert med NB-Whisper
• Råtekst bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service