Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder i Forum for offentlig service (basert på intervju i podcasten Holtes halve)

 

En bok som startet med et paradoks

Østby begynte å skrive om ensomhet før pandemien traff verden, men koronakrisen gjorde temaet enda mer aktuelt.

"12. mars 2020 skulle jeg begynne å skrive en bok om ensomhet. Og plutselig ble det noe som hele verden skulle kjenne på," sier hun.

Midlertidig vs. kronisk ensomhet

Mens midlertidig ensomhet er noe de fleste opplever, er kronisk ensomhet en langt mer alvorlig tilstand.

"For barn og unge er det vanskelig å vite om ensomheten vil gå over," forklarer Østby. "Mange som opplever kronisk ensomhet har bakgrunn med omsorgssvikt, vold eller mobbing."

Menns ensomhet og samfunnets skam

Ensomhet rammer både menn og kvinner, men menn svarer sjeldnere ja på spørsmålet om de er ensomme.

"Det handler om skam. Menn topper selvmordsstatistikken og har høy forekomst av symptomer på ensomhet, men snakker sjeldent om det."

Ensomhetens biologiske konsekvenser

Forskning viser at ensomhet ikke bare er en psykisk tilstand, men også en fysisk påkjenning.

"Ensomhet skaper betennelser i kroppen og er knyttet til hjerte- og karsykdommer, depresjon og til og med kreft. Det er et biologisk stress som kroppen reagerer sterkt på."

Veien ut: Fra skam til handling

Men hva er løsningen?

"Først må den ensomme selv våge å be om hjelp, men samfunnet må også tilrettelegge for reell inkludering. Problemet er at mange tiltak for ensomme ikke fungerer fordi de er for stigmatiserende," sier Østby og nevner eksempler som ensomhetskaféer der ingen dukker opp.

I stedet trekker hun frem vellykkede initiativer, som "Mens Sheds", hvor menn samles om praktiske oppgaver og finner fellesskap gjennom aktivitet, heller enn eksplisitt sosial interaksjon.

Omsorg som grunnleggende prinsipp

Ensomhet er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

"Alt må være forankret i ekte omsorg. Hvis en person i NAV-systemet føler at saksbehandleren ser på klokka, føler de seg bare enda mer ensomme."

Hennes råd er tydelig: "Vi trenger en holdningsendring der psykisk helse tas på alvor. Hvorfor har vi ikke fastpsykologer på lik linje med fastleger? Og hvorfor er det lavstatus å jobbe i barnehage, når det burde være den viktigste jobben i samfunnet?"

En felles menneskelig dugnad

Til slutt oppfordrer Østby til en kollektiv innsats for å bekjempe ensomhet.

"Vi må snakke om det, handle på det, og finne ekte løsninger. Ensomhet er ikke noe vi kan overlate til en ministerpost. Det angår oss alle."

Kart over ensomheten gir oss ikke bare innsikt i ensomhetens mange ansikter, men også i hva vi kan gjøre for å motarbeide den. En bok som ikke bare kartlegger, men viser veien ut av ensomhetens skygger.

 

Kilde og metode: