Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service
Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.
– Da brukte vi det litt fancy etterforskningsskrittet Google Maps.
Med humor og en god porsjon selvtillit fortalte Emilie Woodson hvordan politiet hadde brukt banktransaksjoner til å finne sporene etter en etterlyst mann i Budapest.
Historien var et av høydepunktene under DSOP-konferansen på Carls i Oslo 16. oktober.
Woodson er inndragningsspesialist i Oslo politidistrikt og arbeider med å sikre at kriminelle ikke får beholde utbyttet fra straffbare handlinger.
Hun har en ganske spesiell jobb, fortalte hun.
– Jeg har denne stillingen alene, og målet med stillingen er å sørge for at vi inndrar mer i Oslo. Hvordan vi skal få det til, er litt opp til meg.
Hun har derfor brukt mye tid på å lære kolleger hvordan de kan følge pengespor i etterforskningen.
Og det er langt fra bare i økonomiske straffesaker at slike spor kan være avgjørende.
Kontoutskriften forteller historien om et menneskes liv
Når vi tenker på politiets bruk av bankopplysninger, er det naturlig å tenke på svindel, hvitvasking, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.
Men Woodson viste at kontoutskrifter kan fortelle mye mer.
De kan vise hvor en person har oppholdt seg, hvilke steder hen har besøkt, hvem hen har hatt økonomisk kontakt med, og hvordan økonomien har utviklet seg over tid.
Opplysningene kan brukes til å følge pengestrømmer, finne vitner, dokumentere hendelsesforløp og avdekke planlegging av straffbare handlinger.
Woodson fortalte blant annet om en menneskehandelssak der en mann hevdet at han hadde vært utsatt for tvangsarbeid.
Den mistenkte hadde en helt annen forklaring.
Politiet sto dermed overfor to motstridende forklaringer og måtte finne dokumentasjon som kunne belyse hva som faktisk hadde skjedd.
Ved å undersøke kontoutskriftene til den fornærmede fikk etterforskerne et bilde av hverdagen hans.
Vanlige kjøp av mat, kaffe og klær viste hvordan han levde.
Men i perioden han hevdet å ha vært utsatt for tvangsarbeid, viste kontoutskriftene også et påfallende mønster: Penger kom inn fra privatpersoner og ble deretter tatt ut i kontanter.
Dette samsvarte med mannens forklaring om at han var blitt tvunget til å motta penger og levere dem videre.
Finansielle opplysninger kunne dermed bidra til å belyse en sak som i utgangspunktet ikke handlet om økonomisk kriminalitet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
– Vi kan ikke alltid vente til mandag
Før løsningen Finansoppslag ble utviklet, kunne det være en omfattende oppgave for politiet å hente inn kontoutskrifter.
Først måtte etterforskeren finne ut hvilke banker personen hadde kundeforhold i.
Deretter måtte politiet finne riktig kontaktpunkt i banken, utarbeide et formelt utleveringspålegg og få det godkjent.
Pålegget måtte sendes til banken, som behandlet henvendelsen manuelt.
Svaret kunne komme flere dager senere, noen ganger etter langt lengre tid.
Woodson fortalte at det kunne ta opptil tolv dager å få opplysningene, avhengig av hvilken bank det gjaldt.
Og hvis behovet oppsto på en kveld, i en helg eller på en helligdag, kunne prosessen bli enda vanskeligere.
– Som dere skjønner, kan vi ikke alltid vente til mandag.
Når informasjonen endelig kom, var den heller ikke nødvendigvis enkel å bruke.
Forskjellige banker leverte opplysninger i ulike formater. Noen opplysninger kunne mangle, og politiet måtte sende nye forespørsler for å få et tilstrekkelig grunnlag for etterforskningen.
Dette gjorde det både tidkrevende og vanskelig å lære opp etterforskere som ikke arbeidet med økonomiske spørsmål til daglig.
Enklere å etterforske – også for dem som ikke er økonomiske eksperter
Finansoppslag, som er utviklet gjennom Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), har endret denne prosessen.
Løsningen ble tilgjengelig for ordinær bruk i politiet i desember 2025.
Med et godkjent digitalt utleveringspålegg kan etterforskere nå innhente nødvendige kontoopplysninger fra tilknyttede banker gjennom et felles system.
Opplysningene leveres i standardiserte formater og kan behandles langt raskere enn tidligere.
Woodson understreket at en av de viktigste gevinstene er at flere etterforskere kan bruke finansielle opplysninger i arbeidet sitt.
Tidligere var dette ofte noe som krevde spesialkompetanse og erfaring.
Hun fortalte at hun hadde forsøkt å lære opp kolleger i de gamle rutinene, men at prosessen var så komplisert at mange lot være å bruke muligheten.
Nå kan også nyutdannede etterforskere og ansatte uten økonomisk bakgrunn hente inn nødvendig informasjon.
Det gir bedre muligheter for å bruke pengespor i langt flere typer saker.
I tillegg blir informasjonen tilgjengelig i felles systemer, i stedet for å ligge i e-postkassen til den enkelte etterforsker.
Dermed blir ikke etterforskningen like avhengig av at én bestemt medarbeider er på jobb.
Også de små sakene får en sjanse
Woodson pekte på en konsekvens av de gamle, tungvinte rutinene som kanskje ikke er like åpenbar.
Når politiet har mange saker og begrensede ressurser, må det prioriteres.
Hvis det tar flere dager å hente inn opplysninger i en mindre sak, kan det hende at kontrollen ikke blir gjennomført.
Hun brukte et eksempel der politiet har beslaglagt et mindre kontantbeløp hos en person som mistenkes for narkotikakriminalitet.
Vedkommende hevder at pengene er tatt ut fra egen bankkonto og stammer fra lovlige inntekter.
Tidligere kunne det være så arbeidskrevende å kontrollere forklaringen at saken ikke ble prioritert.
Med Finansoppslag kan opplysningene innhentes langt raskere.
Det gjør det enklere både å bekrefte en lovlig forklaring og å avdekke forhold som bør undersøkes nærmere.
Slik kan en enklere arbeidsprosess føre til at flere saker faktisk blir fulgt opp.
Woodson understreket at politiet fortsatt må prioritere, men at tidsbruken på selve innhentingen ikke lenger trenger å være det samme hinderet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026, spor D 06.11.: Beredskap og sikkerhet – når tjenestene settes på prøve
Fant riktig adresse gjennom bankopplysninger
Et annet eksempel Woodson fortalte om, gjaldt en alvorlig straffesak der politiet raskt trengte å lokalisere en mistenkt person.
Mannen var folkeregistrert på foreldrenes adresse, men bodde ikke der.
Politiet hadde forsøkt å finne den riktige adressen gjennom flere undersøkelser, uten å komme helt i mål.
Woodson viste kollegene hvordan bankopplysninger kunne bidra.
Kontoutskriften avslørte en husleiebetaling, som igjen førte etterforskerne videre til en mulig utleier og en konkret adresse.
På kort tid fikk politiet et langt bedre grunnlag for å lokalisere mannen.
Dette var ikke en sak om økonomisk kriminalitet.
Likevel var økonomiske opplysninger viktige for etterforskningen.
Eksempelet illustrerer et av Woodsons hovedpoenger: Pengespor er relevante langt utover de tradisjonelle økonomisakene.
Jakten på den etterlyste mannen i Budapest
Så kom historien Woodson selv presenterte som et særlig morsomt eksempel fra arbeidet.
En mann var i 2024 blitt dømt til åtte års fengsel for grov narkotikakriminalitet.
Etter dommen hadde han forlatt Norge og reist til et land i krig. Han unndro seg soning, og politiet forsøkte over tid å finne ut hvor han oppholdt seg.
Ved inngangen til 2026 fikk politiet tilgang til mer oppdatert informasjon gjennom Finansoppslag.
Det var nå mulig å få bedre innsyn i korttransaksjoner som ennå ikke var endelig bokført.
Da etterforskerne hentet inn opplysninger om mannen, viste de ferske kortkjøp.
Opplysningene pekte mot Budapest i Ungarn.
Det var et gjennombrudd, men politiet måtte fortsatt finne ut mer om hvor mannen kunne oppholde seg.
Ved å analysere kortbruken fant de et mønster som viste at han besøkte bestemte steder gjentatte ganger.
Og da kom Google Maps inn i bildet.
Ved hjelp av karttjenesten kunne etterforskerne undersøke sammenhengen mellom stedene og danne seg et bedre bilde av hvor mannen beveget seg.
Informasjonen ble delt med politiet i Ungarn, som kunne bruke den i arbeidet med å finne og pågripe ham.
Woodson fortalte at mannen senere ble pågrepet.
Uten den raske tilgangen til oppdaterte bankopplysninger ville dette vært langt vanskeligere.
Historien illustrerer hvordan moderne digital datadeling kan kombineres med helt alminnelige verktøy for å løse krevende oppgaver.
Når minutter kan være avgjørende
Tidsgevinsten er også viktig i andre deler av politiets arbeid.
Woodson fortalte hvordan kontoutskrifter kan brukes til å identifisere steder der det kan finnes vitner eller videoopptak som er relevante for en etterforskning.
Men slik dokumentasjon er ikke nødvendigvis tilgjengelig særlig lenge.
Videoopptak kan bli slettet eller overskrevet etter kort tid.
Hvis politiet først får informasjon om en aktuell transaksjon flere uker senere, kan muligheten til å sikre videoopptaket være borte.
Med raskere tilgang til kontoinformasjon kan etterforskerne undersøke aktuelle steder mens dokumentasjonen fortsatt finnes.
På samme måte kan finansielle opplysninger brukes til å rekonstruere tidslinjer, kartlegge mulige verdier som kan inndras, og undersøke om kjøp og transaksjoner kan ha sammenheng med planleggingen av en straffbar handling.
Det betyr ikke at kontoutskrifter alene avgjør en straffesak, men at de kan gi viktige spor som må undersøkes videre.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Økt risiko for å bli oppdaget
Woodson mener Finansoppslag har betydning for mer enn politiets tidsbruk.
Hun trakk fram hvordan økonomiske transaksjoner tidligere kunne gå gjennom en lang rekke kontoer før politiet fikk oversikt.
Ved bedragerier og hvitvasking kan penger flyttes raskt, både mellom banker og over landegrenser.
Med de gamle rutinene kunne det ta uker å følge pengene gjennom flere ledd.
Nå kan politiet i langt større grad arbeide mens sporene fortsatt er ferske.
Det gir bedre muligheter for å identifisere mottakere, avdekke sammenhenger og i enkelte tilfeller sikre verdier før pengene forsvinner.
Woodson var samtidig tydelig på at bankene ofte er raskere enn politiet til å stanse mistenkelige transaksjoner.
Dermed blir samarbeidet mellom politiet og finansnæringen viktig.
Bankene kan oppdage og stanse mistenkelig aktivitet, mens politiet kan bruke opplysningene i etterforskningen og arbeidet med å sikre utbytte fra kriminalitet.
Raskere tilgang betyr ikke fri tilgang
Selv om Finansoppslag gjør innhentingen betydelig enklere, er det ikke slik at politiet fritt kan undersøke innbyggernes bankkontoer.
Tilgangen krever et gyldig, godkjent utleveringspålegg og må være knyttet til en sak der politiet har rettslig grunnlag for innhentingen.
Løsningen er utviklet med krav til sikkerhet, kontroll og standardisert informasjonsutveksling mellom politiet og bankene.
Ifølge DSOPs aktivitetsrapport skal dette også bidra til bedre datakvalitet og redusere risikoen for at feil opplysninger blir delt.
Automatiseringen kan samtidig redusere behovet for manuell behandling hos bankene.
Det er viktig både for personvernet og for tilliten til myndighetenes bruk av informasjon.
Når følsomme opplysninger kan innhentes raskere, blir det desto viktigere å sikre at de bare brukes når vilkårene er oppfylt.
En viktig lærdom for hele offentlig sektor
Selv om Finansoppslag er utviklet for politiets arbeid, har erfaringene stor overføringsverdi til andre offentlige virksomheter.
Woodsons eksempler viser hvordan kompliserte arbeidsprosesser kan begrense bruken av informasjon som allerede er tilgjengelig.
Når det kreves spesialkompetanse, mange manuelle operasjoner og omfattende koordinering for å løse en oppgave, kan konsekvensen bli at oppgaven ikke blir utført.
Når prosessene forenkles, blir det mulig for flere ansatte å gjøre jobben, og ressursene kan i større grad brukes på selve fagoppgaven.
For offentlig førstelinje er dette et gjenkjennelig perspektiv.
Gode digitale løsninger skal ikke bare redusere tidsbruken. De bør også gjøre ansatte mindre avhengige av spesialkunnskap om kompliserte systemer og rutiner.
Når informasjon flyter bedre mellom virksomheter, kan oppgaver løses raskere og med færre feil.
Samtidig viser Finansoppslag hvorfor trygg datadeling og tydelige rettslige rammer er avgjørende.
Det er kombinasjonen av enklere arbeidsprosesser, god informasjon og ansvarlig bruk som skaper verdi.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
– Jeg ser ingen grunn til å gjøre det på gamlemåten
Mot slutten av foredraget var Woodson ikke i tvil om betydningen av Finansoppslag.
Hun fortalte at hun arbeider aktivt for at flere kolleger skal ta løsningen i bruk.
En av utfordringene er at gamle arbeidsvaner kan sitte godt fast.
Når innhenting av kontoutskrifter tidligere var vanskelig og tidkrevende, har mange etterforskere vent seg til å klare seg uten slike opplysninger.
Nå må de også lære seg å se mulighetene som den nye løsningen gir.
Woodson understreket at det ikke lenger er noen god grunn til å holde fast ved de gamle, manuelle rutinene når Finansoppslag kan brukes.
Og etter historiene om menneskehandel, etterforskning av alvorlige straffesaker og jakten på en etterlyst mann i Budapest, hadde hun gitt publikum en rekke gode eksempler på hvorfor.
Det som tidligere kunne ta mange dager og involvere en rekke manuelle operasjoner, kan nå gjennomføres langt raskere. Og av og til er nettopp den tidsforskjellen avgjørende for om politiet klarer å finne personen, pengene eller bevisene de leter etter.
Om artikkelen
- Artikkelen bygger på deltakelse på DSOP-konferansen 2026, 16. oktober.
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper. Feil kan forekomme.
- Råfil bearbeidet med en språkmodell. Sitater er språklig bearbeidet for lesbarhet.
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje.
