Fokuser på å integrere teknologi i arbeidsprosesser på tvers av fagområder og virksomheter

Marthe Øynes, seniorrådgiver i Husbanken, har skrevet en oppsummering fra OECD-rapporten om digital status i Norge.

Strategisk arbeid fremover bør fokusere på å integrere teknologi i arbeidsprosesser på tvers av fagområder og virksomheter så vel som langs linjen. Virksomheter i offentlig sektor bør eksperimentere mer med ny teknologi gjennom for eksempel prototyping. Innbyggernes tilbakemeldinger bør stå mer sentralt, og strategier bør utvikles i tett samarbeid med innbyggere, bedrifter og kommuner.

I hovedsak mangler offentlig sektor en helhetlig forståelse av utviklingstempoet. Noen av bekymringspunktene er:

• Økende forventninger fra innbyggere og bedrifter
• Leverandøravhengigheter
• Usikker posisjon sett i forhold til andre lands utviklingstempo

Det er bred enighet om KMDs politiske ansvar og Difis utøvende ansvar. Samtidig pekes det på et behov for sterkere lederskap, samt avklaringer rundt ansvarsfordeling, spesielt mellom KMD og NFD. Difi mangler strategiske verktøy for å legge press på den digitale utviklingen, og SKATE og Digitaliseringsrådet mangler de nødvendige koordineringsverktøyene. Sterkere koordinering på tvers av sektorer er nødvendig for å oppnå resultater på et overordnet nivå.

Digital transformasjon kan bare oppnås gjennom interaksjon og sammenkobling mellom offentlige virksomheter, innbyggere og bedrifter. For å lykkes med digital transformasjon, må en gjennomgripende systemtenkning ses i sammenheng med et rammeverk som tydeliggjør og styrer:

• organisert utvikling og bruk av felleskomponenter
• felles standarder, normer og arkitektur
• felles anskaffelsesstrategi
• felles retningslinjer (for å oppmuntre til mer brukersentrerte plattformer)
• bedre mandater og muligheter til tilsyn

Mye tyder på at offentlig sektor mangler kompetansen til å nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen. HR-systemene må sikre at ferdighetene som trengs for å støtte den digitale transformasjonen blir tilgjengelige.

En begrenset felles praksis legger hindringer i veien for å strategisk rettferdiggjøre investeringer på IKT-feltet. Gode business cases og eksempler er en grunnleggende faktor for å lykkes. På tross av tiltak som samfinansieringsordningen og digitaliseringsrundskrivet, er det vanskelig å balansere innføring av tverrsektorielle tilnærminger og verktøy mot ønsket om smidighet, fleksibilitet og tempo i en sterkt desentralisert offentlig sektor.

Finansielle mekanismer kan i større grad brukes for å tilpasse enkeltprosjekter til nasjonale strategiske mål.

Store mengder data blir allerede i dag samlet inn og lagret. Dette kan bidra til bedre tjenester for innbyggerne, og mulighet til å forutsi trender. Dermed øker muligheten til å arbeide proaktivt med tiltak. Enkelte interessante eksempler på gjenbruk av data finnes allerede (Altinn, Min Helse), men innsatsen går gjerne parallelt fremfor å jobbes med i fellesskap. For å dra nytte av den store ressursen data er, må en samordnet offentlig sektor gjøre ytterligere innsats for å knytte sammen pågående tiltak.

Innbyggere og bedrifter forventer at offentlige tjenester skal:

• være enkle og intuitive
• ha en livshendelsestilnærming
• gjenbruke tidligere innhentede data
• være tilgjengelig på alle plattformer

En fragmentert og virksomhetsspesifikk tilnærming er fremdeles vanligere enn en brukerrettet eller -drevet tilnærming. En strategi for et enhetlig felles uttrykk bør etterstrebes, og gir en mulighet til å utforske:

• sammenhengende bruk av nøkkelverktøy
• mobil-digital tilnærming
• åpen tilnærming til design og leveranse av offentlige tjenester