Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

I 2024 tok Seim og Neverdal initiativ til å samle norske bibliotek, bokhandlere og andre aktører til én felles kampanje: Forbudte bøker-uka. Med støtte fra blant annet Norsk PEN, Norsk Bibliotekforening og Fritt Ord ble uka et kraftfullt nasjonalt løft for bevisstgjøring rundt sensur, lesefrihet og demokratisk beredskap.

– Vi er to helt vanlige bibliotekansatte som aldri har laget en kampanje før. Men vi visste at dette måtte vi gjøre noe med.

Foredraget var en grundig gjennomgang av ulike former for sensur, fra bokforbud og retoriske angrep, til økonomisk press og fryktkultur. I USA ble over 4200 boktitler forsøkt fjernet fra bibliotek i 2023, en økning på 90 % fra året før. I Ungarn må bøker med LHBTQ-tematikk pakkes inn i plast, og det er blitt ulovlig å feire pride offentlig. I Ukraina er bibliotek bombet sønder og sammen.

– Sensur er ofte første skritt. Etter det kommer andre innskrenkinger av borgerrettigheter.

Også i Norge finnes det eksempler. Gender Queer ble fjernet fra et bibliotek og satt tilbake etter debatt. Forfattere rapporterer om hardere fronter og økt frykt for reaksjoner, og bibliotekarer forteller om at de unnlater å stille ut bøker for å unngå konflikt.

Seim og Neverdal trakk frem at den vanligste formen for sensur kanskje ikke er den som kommer utenfra – men den som bor i oss selv.

– Vi må bli bevisste på vår indre sensur. Vi vil ikke støte noen, men vi må tørre å stå opp for samlingene våre.

I akademia og skoleverket kan sjølsensur være særlig utbredt, og mange bibliotek har verken prosedyrer eller kompetanse til å håndtere krav om fjerning av bøker.

Gjennom Forbudte bøker-uka ønsket de å gjøre det enkelt for bibliotek å være med, uavhengig av størrelse og ressurser. Det ble laget felles grafisk profil, forslag til utstillinger, lister over skjønn- og faglitteratur, samt ideer til arrangement og samtaletema. Og resultatene lot ikke vente på seg.

– Det sydet av liv i vårt langstrakte land. Over 250 aktører var med i fjor. I år håper vi på det dobbelte.

Skolebibliotek med få midler, som Vestby vgs., stilte ut bøker. I Balsfjord fikk biblioteket sperreteip fra politiet og satte opp en utstilling som satte i gang mange samtaler.

– Flere ante ikke at bøker var forbudt i noen land. Men etter at den første skrekken la seg, fikk vi bare positive tilbakemeldinger, fortalte bibliotekaren i Balsfjord.

Seim og Neverdal var tydelige på at uka ikke bare er en protest mot sensur, men også en feiring av retten til å lese hva man vil.

– Forbudte bøker-uka er en anledning til å lese bøker med en sensurhistorie og gjøre seg opp sin egen mening.

I løpet av kampanjeuka i 2024 opplevde mange bibliotek økt utlån, nye samtaler og engasjerte brukere. Forlaget bak Gender Queer måtte trykke nytt opplag. Bøker som vanligvis står og støver, ble plutselig etterspurt.

Foredraget ble avsluttet med en sterk påminnelse om bibliotekets rolle i samfunnet:

– Hvis biblioteket skal være det tredje stedet – ikke hjem og ikke skole eller jobb, men der folk vil være – da må vi oppfylle vårt demokratiske mandat.

Seim og Neverdal minnet også om hva lovverket sier: Bibliotekene skal være møteplasser for offentlig samtale. De skal fremme ytringsfrihet og motvirke sensur.

– Det viktigste er å være med. Spre ordet. Og slutt aldri å snakke om sensur, ytrings- og lesefrihet.

• Lydfil transkribert med NB-Whisper
• Råtekst bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service