Hjemmekontor i passe mengder kan bidra til å fremme helse

Nav-direktør Hans Christian Holte presenterte nylig sykefraværsstatistikk for første kvartal 2024. Spesielt trekkes økningen i sykefravær som skyldes psykiske lidelser blant unge, frem som bekymringsfull.

 

Holte spekulerer på om økningen kan ha sammenheng med pandemien og det store omfanget av hjemmekontor mange hadde da. Kommentator Joacim Lund i Aftenposten følger opp og spør om det er slik at hjemmekontor gjør folk tykke og triste.

 

Vi har forsket på utviklingen i bruken av hjemmekontor i norsk arbeidsliv, fra starten av pandemien og frem til i dag. Halvparten av arbeidstagerne i Norge har nå muligheten til å jobbe hjemmefra.

 

Vår forskning tyder på at mange trives med å veksle mellom å jobbe hjemme og fra arbeidsplassen. Hjemmekontoret gir mulighet for fordypelse og konsentrasjon og rom for å legge opp arbeidsdagen slik det passer best for den enkelte.

 

Mange forteller at fleksibiliteten og selvstyringen som følger med hjemmekontor, øker følelsen av mestring og tillit fra leder. Da trives de også bedre på jobben.

Ansatte med helseutfordringer opplever at hjemmekontor fungerer som en form for tilrettelegging. De får ta hensyn til egen dagsform og får hvile og restitusjon når de trenger det.

Dette reduserer stress og på lengre sikt behovet for sykmeldinger.

 

Spesielt på arbeidsplasser hvor de ansatte sitter i åpne kontorlandskaper, blir hjemmekontor for mange en form for skjerming. Enkelte mener faktisk at skjermingen er den eneste måten å få ro og fred til å gjøre arbeidsoppgavene sine på.

 

Hjemmekontor kan altså være helsefremmende for arbeidstagere som ellers kanskje ville ha trukket seg tilbake fra arbeidslivet. Dette kommer både arbeidsplassene og samfunnet til gode ved at det gir folk mulighet for å jobbe når de ellers ikke hadde sett noen annen utvei enn å bli sykmeldt.

 

Grensene mellom syk og frisk ser ut til å ha blitt mer flytende, her i positiv forstand.

 

De flytende grensene er likevel ikke bare fordelaktige. Det ser nesten ut til å ha blitt en norm at ansatte jobber når de selv er hjemme med egen eller barns sykdom.

Blant arbeidstagere vi har intervjuet, er det et overraskende stort flertall som sier at de i langt større grad enn før pandemien jobber på tross av sykdom. Ledere vi har intervjuet, bekrefter at ansatte langt sjeldnere tar ut «sykt barn-dager».

 

Vi kan altså til en viss grad berolige dem som frykter at hjemmekontor gjør folk late, triste – og i ytterste konsekvens fraværende. Samtidig er det grunn til å vente med å sprette champagnen.

På den ene siden vet vi jo at hvis man trives med arbeidsoppgavene sine, så synes man gjerne det er morsommere å jobbe litt fra sofaen enn å vite at arbeidsoppgavene hoper seg opp imens man er syk.

 

Dem vi har intervjuet, presiserer at lederne deres ikke forventer at de jobber selv om de ikke er helt i form, de velger det selv. Vi vet også fra annen forskning at noe «sykenærvær», og gradert sykefravær, kan være en god buffer mot langtidsfravær.

 

På den annen side kan det skape stress og påvirke helsen negativt på sikt hvis terskelen senkes for å jobbe når man er syk. Når man samtidig opplever at kolleger jobber når de er syke, vil det fort kunne skapes en følelse av forventning eller (indre) press om å gjøre det samme.

 

Med andre ord kan fleksibiliteten og valgfriheten som følger med hjemmekontor, paradoksalt nok minske valgfriheten på sikt, både for arbeidstagerne som jobber hjemmefra når de er syke, og for kollegene deres.

Hjemmekontor kan altså bidra til mer (og i mange tilfeller positivt) sykenærvær.

 

Arbeidstagere med helseutfordringer forteller at hjemmekontor gjør dem i stand til å være tilknyttet en arbeidsplass og dermed i mindre grad falle utenfor. Samtidig gjør hjemmekontor at grensene mellom det å være frisk nok eller for syk til å jobbe, blir utydelige.

 

Det er derfor essensielt at både fordelene og utfordringene knyttet til hjemmekontor løftes på arbeidsplassen, slik at ikke vurderingene bare blir opp til hver enkelt ansatt.

 

Flere av dem vi har intervjuet, forteller at denne problemstillingen ikke er tema på arbeidsplassen. Vi mener det er viktig at ledere er klar over de nye utfordringene som skapes, før nye normer setter seg for fast.

Hjemmekontor og hvordan det går med arbeidstagere som jobber hjemmefra, er komplekst. Det handler blant annet om strukturelle, psykososiale og fysiske forhold på jobben, folks privatliv og preferanser.

 

Dermed mener vi at det blir for lettvint og unyansert å koble en økning i psykiske lidelser sammen med hjemmekontor som sådan.

 

Hjemmekontor – i passe mengder – kan tvert imot bidra til at flere orker å stå i jobb og har en jobbhverdag i balanse – og dermed bidra til å fremme helse.

 

Kilde: aftenposten.no