En teknologisk kjærlighetserklæring til klarspråket
Hanne Kjersti Hogga fra KS åpnet nettseminaret med å påpeke hvor mange som er nysgjerrige på KI, men samtidig usikre på hvordan det kan brukes i tekstproduksjon.
"I dag, på selveste valentinsdagen, kan vi kanskje si at dette nettseminaret er en kjærlighetserklæring til klarspråket – med teknologiske undertoner", sa Hogga innledningsvis.
Sigrid Sørengaard Bottheim fra Språkrådet la til at mange offentlige ansatte allerede bruker KI-verktøy, men at bruken fortsatt er på utprøvingsstadiet.
![]() |
Kristine Eide fra Språkrådet forklarer det grunnleggende om hva en språkmodell er. Foto: Klipp fra opptaket |
Hva er en språkmodell, og hvordan fungerer den?
Kristine Eide fra Språkrådet tok deltakerne gjennom grunnleggende kunnskap om språkmodeller.
"En språkmodell er en etterligning av menneskelig språk, der datamaskinen analyserer store mengder tekst og regner ut hva som er det mest sannsynlige neste ordet," forklarte hun.
Eide påpekte at språkmodeller fungerer best på engelsk og bokmål, mens nynorsk ofte har svakere støtte. Samtidig understreket hun viktigheten av å bruke norske datasett for å forbedre kvaliteten på norsk KI.
![]() |
Vidar Lynghammar fra NTB Arkitekst presenterte et forskningsprosjekt. Foto: NTB / Thomas Brun |
Hvordan kan KI brukes til å skrive bedre tekster?
Vidar Lynghammer fra NTB Arkitekst presenterte et forskningsprosjekt om hvordan KI kan forbedre politiske saksframlegg.
"Vi bruker KI til å analysere over 40 000 saksframlegg for å finne mønstre og forbedringsmuligheter. KI kan gi gode forslag til klarspråksforbedringer, men det er fortsatt behov for menneskelig vurdering," sa han.
Lynghammer understreket at KI fungerer best for dem som allerede har god klarspråkskompetanse, og at det fortsatt kreves faglig kvalitetssikring.
![]() |
Unni Berland jobber med klarspråk i Stavanger kommune. Foto: Stavanger kommune |
Er språkarbeid fortsatt nødvendig i KI-alderen?
Unni Berland fra Stavanger kommune delte erfaringer fra sitt arbeid med KI og klarspråk.
"Kan vi nå legge ned språkarbeidet? Svaret er nei. KI kan hjelpe oss, men det kan ikke erstatte oss. Vi må fortsatt kvalitetssikre og sørge for at tekstene er klare og korrekte," sa Berland.
Hun advarte mot at KI kan reintrodusere byråkratisk språk, som mange har jobbet i år for å fjerne.
![]() |
Odin Hetland Nøsen fra Randaberg kommune delte erfaring med KI i skolen. Foto: Klipp fra presentasjonen |
KI i skolen: En ny læringsressurs
Odin Hetland Nøsen fra Randaberg kommune delte hvordan skolen har tatt i bruk KI som en digital assistent.
"Vi har valgt å åpne opp for KI i undervisningen, slik at lærere og elever kan bruke det som et verktøy. Men vi legger stor vekt på å kurse lærerne i hvordan det fungerer," sa Nøsen.
Han understreket at elever trenger opplæring i hvordan de kan bruke KI kritisk, spesielt når det gjelder kildevurdering og språklig kvalitet.
Konklusjon: KI som hjelpemiddel, ikke erstatning
Nettseminaret konkluderte med at KI har stort potensial som verktøy for klarspråk, men at det krever bevisst bruk og kritisk vurdering.
"Språklig kompetanse er viktigere enn noen gang," sa Sigrid Sørengaard Bottheim avslutningsvis. "KI kan hjelpe oss, men det er vi som må sørge for at språket forblir klart, korrekt og brukervennlig."
Med andre ord: KI kan være en nyttig assistent, men det er fortsatt menneskene som må sørge for at klarspråket lever videre.