Til tider utvikles samarbeidsrelasjoner i dysfunksjonell retning. Det kan være mellom kollegaer på samme nivå, mellom ledere og medarbeidere, i arbeidsmiljøet eller mellom leverandør og kunde. Slike konflikter er ressurskrevende, både på et personlig nivå og for virksomheten.
Forholdet kan være så fastlåst at partene trenger bistand for å løse opp i dette. Da etterspørres gjerne ulike former konflikthåndteringsbistand, enten gjennom interne eller eksterne ressurser. Tradisjonelt begynner et slikt arbeid med en kartlegging. Utfordringen er at kartleggingen i seg selv kan være sementerende for konflikten. Konflikten blir med dette anerkjent og offentlig, og partene får anledning og insentiv til å befeste sine posisjoner. Å igangsette en påfølgende dialogbasert prosess mellom partene kan være tid- og kostnadskrevende. Det er og risikofylt, fordi forholdet like gjerne kan bli verre eller gå inn et mer fastlåst mønster som at det løses hensiktsmessig. Til tross for dette ser det ut til at mekling har fått en mindre plass enn andre tradisjonelle løsningsstrategier i norsk arbeidslivet. Det er en tapt mulighet.
Kilde: dagensperspektiv.no
