Kriminelle utnytter hullene mellom etatene – nå skal Ø-krimsenteret se helheten

Produsent: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.

– Det er ingen som ser helheten.

Det var en av de viktigste erkjennelsene avdelingsdirektør Gunnar Holm Ringen fra Økokrim trakk fram under DSOP-konferansen på Carls i Oslo 16. oktober.

Ringen leder avdelingen for etterretning og forebygging i Økokrim og har ledet arbeidsgruppen som foreslo opprettelsen av et nytt nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet. Senteret skal etter planen åpne 1. januar 2027, med medarbeidere fra offentlige myndigheter og private virksomheter samlet i Økokrims lokaler i Oslo.

Ambisjonen er å gjøre noe med en grunnleggende svakhet i dagens kriminalitetsbekjempelse: Det finnes mye kunnskap om truslene, men den er spredt mellom virksomheter som ofte ikke klarer å se sammenhengene.

Fra hvitsnipper til organiserte kriminelle nettverk

Ringen innledet med å beskrive hvordan den økonomiske kriminaliteten har endret karakter. Da han begynte i Økokrim for rundt 15 år siden, var det i større grad tradisjonelle økonomiske lovbrytere politiet etterforsket.

– Da jeg hadde mitt første oppdrag i Økokrim for 15 år siden, var det hvitsnipper omtrent i ordets rette forstand vi hadde ransaking hos.

Slik er det ikke lenger. I dag må Økokrim også gjennomføre sikkerhetsvurderinger før enkelte ransakinger, fortalte han.

Bakgrunnen er at organiserte kriminelle nettverk i økende grad har beveget seg inn i økonomisk kriminalitet. Ifølge Ringen har de oppdaget at denne kriminaliteten kan gi store gevinster, samtidig som risikoen for å bli oppdaget og straffet kan være lavere enn ved mer tradisjonell organisert kriminalitet.

Dermed har også trusselbildet endret seg. Økonomisk kriminalitet handler ikke lenger bare om enkeltpersoner som unndrar skatt eller manipulerer regnskaper. Den kan være en integrert del av virksomheten til profesjonelle, organiserte kriminelle nettverk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

De kriminelle kjenner systemene våre

Et særlig viktig poeng i foredraget var hvordan kriminelle utnytter samspillet mellom offentlige og private tjenester.

Ringen viste til at organiserte kriminelle nettverk kjenner både bankenes digitale løsninger, offentlige støtteordninger og systemene som brukes til å dokumentere økonomiske forhold. De vet hvor det er mulig å hente ut penger, og hvordan opplysninger fra én tjeneste kan brukes i en annen.

Det kan dreie seg om misbruk av digitale identiteter, offentlige registre, finansielle tjenester eller velferdsordninger. Problemet er at en svakhet i én sektor ikke nødvendigvis fører til økonomisk tap i den samme sektoren.

En offentlig virksomhet kan ha informasjon som misbrukes til å begå bedrageri mot en bank. En digital tjeneste kan fungere som inngang til misbruk av en helt annen offentlig ordning. Og når hver virksomhet vurderer risikoen ut fra sine egne systemer og økonomiske tap, kan det samlede skadebildet bli undervurdert.

– Det er ingen som ser helheten, konstaterte Ringen.

Dette er også en av hovedkonklusjonene i Økokrims nasjonale risikovurdering for hvitvasking fra juni 2026. Der beskrives det hvordan økonomisk kriminalitet rammer både enkeltpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter, samtidig som utbyttet brukes til å finansiere ny kriminalitet.

Konsekvensene handler dermed om langt mer enn det direkte økonomiske tapet. De handler også om tilliten til samfunnets institusjoner.

Forenkling forutsetter tillit

Ringen knyttet problemstillingen direkte til konferansens gjennomgående tema om forenkling. Han understreket at Økokrim selvsagt også ønsker enklere og mer effektive tjenester. Men han minnet om en forutsetning som lett kan bli oversett når digitalisering og automatisering står på dagsordenen.

For at forenklingen skal virke etter hensikten, må vi kunne stole på systemene. Tillit er en grunnleggende forutsetning for at effektive, digitale tjenester skal fungere.

Hvis offentlige og private løsninger blir systematisk utnyttet av kriminelle, kan det føre til strengere kontroll, flere dokumentasjonskrav og mer kompliserte prosesser for alle. Dermed kan kriminaliteten også undergrave gevinstene av digitaliseringen.

Dette er et viktig perspektiv for offentlig sektor: Målet må være tjenester som både er enkle å bruke og vanskelige å misbruke. Det krever bedre kunnskap om hvordan systemene fungerer sammen, og hvor svakhetene oppstår.

Et nytt senter for offentlig-privat samarbeid

Bakgrunnen for Ø-krimsenteret er regjeringens arbeid med å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. I juni 2025 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Økokrim, Finanstilsynet, Skatteetaten, Finans Norge og Eiendom Norge. Gunnar Holm Ringen ledet arbeidet.

I mars 2026 leverte gruppen en rapport med forslag om å etablere en ny samvirkeenhet for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. I juni besluttet regjeringen at enheten skulle opprettes under navnet Ø-krimsenteret. Senteret skal etableres som et treårig pilotprosjekt fra januar 2027.

Det spesielle er at ansatte fra flere offentlige virksomheter og private aktører skal arbeide sammen i samme miljø. Tanken er at dette skal gjøre det mulig å sammenstille informasjon, oppdage mønstre og identifisere svakheter som den enkelte virksomhet ikke nødvendigvis ser alene.

Ringen understreket at dette ikke bare skal bli en ny møteplass. Målet er å få til konkrete endringer som gjør økonomisk kriminalitet vanskeligere å gjennomføre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Tre oppgaver for det nye senteret

Ringen beskrev tre hovedområder Ø-krimsenteret skal arbeide med.

Det første er å identifisere og tette sårbarheter.

Ifølge Ringen er ikke hovedproblemet nødvendigvis at myndighetene mangler kunnskap. Det finnes allerede omfattende analyser, rapporter og trusselvurderinger som beskriver hvordan økonomisk kriminalitet foregår. Utfordringen er å omsette denne kunnskapen til konkrete tiltak. Det kan kreve endringer i arbeidsprosesser, regelverk eller tekniske løsninger, ofte hos flere virksomheter samtidig.

Det andre er å oppdage nye metoder og trender raskere.

Tradisjonelle trusselvurderinger beskriver i stor grad kriminalitet som allerede har skjedd. Men de kriminelle endrer metodene sine raskt. Ringen pekte blant annet på hvordan kunstig intelligens gir nye muligheter for å automatisere og effektivisere kriminell virksomhet. Kriminelle aktører kan ta i bruk ny teknologi uten å måtte forholde seg til de samme kravene til kvalitetssikring, personvern og etterlevelse som offentlige virksomheter. Derfor må også myndighetene og finansnæringen bli raskere til å oppdage nye metoder og dele relevant informasjon.

Det tredje området er bedre informasjonsdeling om konkrete aktører.

Når flere virksomheter sitter med hver sin del av informasjonen om et kriminelt nettverk, kan det være vanskelig å forstå hva som faktisk foregår. Senteret skal derfor arbeide med å sammenstille og dele opplysninger innenfor de rettslige rammene som gjelder. Dette omfatter også spørsmål om hvordan taushetsbelagt informasjon kan deles på en trygg og lovlig måte.

Ingen ny instruksjonsmyndighet

Selv om ambisjonene er store, får Ø-krimsenteret ikke myndighet til å instruere andre offentlige virksomheter. Det betyr at senteret ikke kan bestemme at en etat skal endre sine systemer eller prioritere bestemte tiltak. 

Ringen fortalte at hovedregelen fortsatt vil være at virksomhetene samarbeider og finner løsninger i fellesskap. Men Ø-krimsenteret skal kunne løfte særlig viktige utfordringer til et høyere nivå. Når en alvorlig sårbarhet berører flere sektorer, kan senteret bidra til at problemet blir behandlet samlet, i stedet for at hver virksomhet håndterer sin del. 

Ringen beskrev hvordan slike utfordringer kan løftes videre til departementene. Poenget er ikke å produsere lange lister over problemer. Det kan være mer effektivt å løfte fram noen få, særlig alvorlige sårbarheter som myndighetene bør prioritere. Slik skal senteret forsøke å skape mer gjennomføringskraft på tvers av etablerte ansvarsområder.

Ti etater skulle snakke med én stemme

Ringen fortalte også om arbeidet med å forberede etableringen. Fire departementer har vært involvert i prosessen. Som et ledd i forberedelsene ble det opprettet en referansegruppe med representanter fra ti offentlige etater. Det var ikke uten utfordringer.

Departementene ønsket at etatene skulle gi samordnede svar på omfattende spørsmål, ofte med korte frister. Ringen beskrev med humor hvordan han plutselig fikk ansvaret for å få en rekke forskjellige offentlige virksomheter til å snakke med én stemme.

Det var krevende nok i seg selv. Samtidig er det nettopp denne typen koordinering senteret skal bidra til å gjøre enklere. For mens hver offentlig virksomhet har sine oppgaver, sitt regelverk og sine prioriteringer, opererer de kriminelle på tvers av alle disse grensene.

Starter uten ekstra bevilgninger

Et interessant trekk ved etableringen er at Ø-krimsenteret skal starte innenfor eksisterende økonomiske rammer. Ringen fortalte at senteret planlegger å etablere arbeidsplasser i Økokrims lokaler, der offentlige og private aktører skal kunne arbeide side om side. 

I første omgang er det snakk om et forholdsvis begrenset antall arbeidsplasser. Det er heller ikke lagt opp til at senteret skal få en omfattende ny organisasjon eller egen instruksjonsmyndighet. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det ikke satt av særskilte midler til etableringen. Dette gjør samarbeidet mellom de deltakende virksomhetene enda viktigere. Senterets muligheter til å lykkes vil i stor grad avhenge av at aktørene prioriterer arbeidet, stiller med nødvendig kompetanse og følger opp tiltakene i sine egne organisasjoner.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Reglene for informasjonsdeling er i endring

En viktig forutsetning for samarbeidet er at offentlige og private virksomheter kan utveksle nødvendig informasjon på en trygg og lovlig måte. Fra 1. juli 2026 trådte nye regler i kraft som utvider finansforetakenes adgang til å dele opplysninger når det er nødvendig for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet.

Reglene åpner blant annet for informasjonsdeling mellom finansforetak og med relevante offentlige myndigheter, innenfor nærmere fastsatte rammer. Samtidig har Justis- og beredskapsdepartementet sendt et forslag til ny forskrift om informasjonsdeling i arbeidet mot økonomisk kriminalitet på høring.

Forslaget omfatter blant annet deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger. Høringsfristen er 20. november 2026.

Ringen understreket at regelverket er viktig, men mente også at utfordringene handler om mer enn juss. Kultur, kapasitet, kompetanse og tekniske løsninger er minst like viktige faktorer når informasjonsdeling skal fungere i praksis.

Hva betyr dette for innbyggerne og førstelinjen?

Ø-krimsenteret skal først og fremst bekjempe økonomisk kriminalitet, men problemstillingene er også relevante for ansatte som møter innbyggere og næringsliv i offentlig førstelinje.

Svindel og misbruk av offentlige ordninger rammer ikke bare budsjettene til virksomhetene. Det kan også ramme innbyggere som får identiteten sin misbrukt, blir utsatt for bedrageri eller opplever at personopplysninger brukes til å skaffe penger på urettmessig grunnlag.

Når tilliten til digitale tjenester svekkes, kan det få konsekvenser for alle som er avhengige av dem. Samtidig er det en utfordring for offentlig førstelinje dersom kompliserte kontrollrutiner og dokumentasjonskrav gjør det vanskeligere for innbyggerne å få hjelpen de trenger. Derfor er det viktig å se forebygging av økonomisk kriminalitet og utvikling av brukervennlige tjenester i sammenheng.

God informasjonsdeling kan gjøre det lettere å oppdage misbruk, samtidig som lovlig bruk av offentlige tjenester kan bli enklere.

Men dette krever at myndighetene klarer å skille mellom dem som forsøker å utnytte systemene, og dem som har et legitimt behov for hjelp.

For innbyggerservice handler dette også om å forstå hvordan egen virksomhet inngår i et større system.

Opplysninger som registreres eller kontrolleres ett sted, kan få betydning for beslutninger og tjenester andre steder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Fra ti års DSOP-samarbeid til nye utfordringer

DSOP-konferansen markerte ti år med samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Gjennom dagen hadde deltakerne fått en rekke eksempler på hvordan deling av data og utvikling av felles løsninger har gjort tjenester enklere og mer effektive.

Ø-krimsenteret representerer et annet perspektiv på det samme samarbeidet. Her handler det ikke først og fremst om å spare tid eller redusere administrative kostnader. Det handler om å beskytte de digitale løsningene og samfunnsordningene vi er avhengige av.

Ringen viste hvordan økonomisk kriminalitet i stadig større grad organiseres på tvers av de grensene offentlig sektor og næringslivet er bygget opp etter. Hvis myndighetene skal lykkes, må de i større grad klare å møte kriminaliteten med et tilsvarende helhetlig perspektiv.

Når de kriminelle ser mulighetene på tvers av sektorene, må også de som skal forebygge og bekjempe kriminaliteten klare å se helheten.

Det er den viktigste oppgaven Ø-krimsenteret skal forsøke å løse.

Les mer/kilder:

• DSOP-konferansen 2026 – program
• Regjeringen: Nytt senter for å bekjempe økonomisk kriminalitet (19. juni 2026)
• Regjeringen: Rapport fra arbeidsgruppen om offentlig-privat samarbeid (18. mars 2026)
• Økokrim: Nasjonal risikovurdering 2026 – Hvitvasking truer samfunnsstrukturene i Norge
• Finanstilsynet: Nye regler om informasjonsdeling (14. juli 2026)
• Regjeringen: Høring om ø-kriminformasjonsforskriften