Skal jeg bli, selv om noe i meg sier at jeg stagnerer her jeg er? Eller skal jeg gå – og i så fall hvor? Orker jeg det – eller skal jeg gjøre det beste ut av de årene jeg har igjen i jobb?
Mange ledere merker det ikke med én gang. Det kommer snikende. Kanskje gjennom følelsen av at man ikke lenger er like sulten. Kanskje gjennom andres blikk, eller mangelen på dem. Det er færre henvendelser enn før. Stillheten kan bli øredøvende – særlig for en som er vant til å være etterspurt.
Og samtidig: Det ytre ser fortsatt bra ut. Lederen er etablert, erfaren, har god oversikt og vet hvor knappene sitter. Rollen mestres. Resultatene leveres. Men det er likevel noe som skurrer. En indre uro. En svak, men vedvarende stemme som spør: Er dette fortsatt riktig? Er det dette jeg skal bruke de neste ti årene av karrieren min på?
Kilde: dagensperspektiv.no
