Når kriminelle flytter penger på sekunder, kan ikke Skatteetaten vente i uker

Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service

Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.

– Nå begynner det å fungere. Vi får effekter av alt arbeidet som er lagt ned.

Det var en langt mer fornøyd Erik Nilsen som møtte deltakerne på DSOP-konferansen på Carls i Oslo i år enn ved tidligere anledninger.

Skattekrimsjefen i Skatteetaten har gjennom flere år vært opptatt av hvordan raskere tilgang til bankopplysninger kan bidra til å bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet.

Han la ikke skjul på at han tidligere hadde vært utålmodig etter å få løsningene på plass.

Nå kunne han presentere konkrete resultater fra digital kontoinnhenting, en av tjenestene som er utviklet gjennom Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP).

Foredraget hadde tittelen «Digital kontotilgang – slik hindrer det svindlere og kriminelle».

Budskapet var at ny teknologi og bedre samhandling mellom bankene og myndighetene gjør det mulig å arbeide både raskere og mer målrettet mot kriminalitet som blir stadig mer kompleks.

17 399 digitale oppslag – og stadig flere banker deltar

Nilsen presenterte tall som viser at løsningen allerede er tatt i omfattende bruk.

På konferansetidspunktet hadde Skatteetaten gjennomført 17 399 oppslag i løsningen. Etaten hadde 665 tilknyttede brukere som arbeidet aktivt med den, og 27 banker var koblet på.

Flere banker var under testing eller ventet på å bli tilknyttet.

Brukerne i Skatteetaten har fått opplæring i hvordan opplysningene skal innhentes og behandles på en sikker og korrekt måte.

Det er en viktig forutsetning, fordi opplysningene det er snakk om, kan være svært sensitive.

Men gevinstene er betydelige.

Tidligere måtte Skatteetaten sende forespørsler til bankene og vente på at opplysningene ble hentet fram manuelt.

Det kunne ta dager, uker og i enkelte tilfeller måneder.

Nå kan informasjonen hentes gjennom en digital løsning som gir langt raskere tilgang til opplysninger om kontoer og transaksjoner.

Dette gjør det mulig å gjennomføre analyser og kontrollhandlinger mens saken fortsatt er aktuell.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Når kriminaliteten skjer raskere enn kontrollen

Nilsen understreket at behovet for raske løsninger blir stadig større.

Økonomisk kriminalitet har endret karakter. Der mange saker tidligere handlet om enkeltpersoner og relativt oversiktlige transaksjoner, arbeider myndighetene nå i økende grad med organiserte nettverk.

Pengene kan flyttes mellom kontoer, selskaper og landegrenser på svært kort tid.

Digitale tjenester gjør det enklere å utføre lovlige transaksjoner, men den samme teknologien kan også utnyttes av kriminelle.

Nilsen pekte på at myndighetene tidligere kunne ha bedre tid til å reagere.

Nå kan det handle om minutter og sekunder dersom de skal rekke å gripe inn før pengene forsvinner eller viktige spor blir vanskeligere å følge.

Når informasjon først blir tilgjengelig flere måneder etter at en hendelse har funnet sted, kan det være langt vanskeligere å dokumentere hva som har skjedd.

Rask tilgang til finansielle opplysninger kan derfor være avgjørende for å avdekke kriminalitet på et tidligere tidspunkt.

Slik fungerer digital kontoinnhenting

Løsningen som er utviklet gjennom DSOP, innebærer at Skatteetaten kan innhente nødvendige opplysninger direkte fra bankenes systemer i konkrete kontrollsaker.

Informasjonsutvekslingen skjer maskinelt, i standardiserte formater og med hjemmel i regelverket.

Skatteetaten kan blant annet få tilgang til kontolister, saldoopplysninger og transaksjonshistorikk når vilkårene for innhenting er oppfylt.

Tidligere kunne det være nødvendig med flere henvendelser til banken, og informasjonen kunne bli levert i forskjellige formater.

Nå blir prosessen mer enhetlig og effektiv.

Det gir også bedre muligheter for å sammenstille og analysere opplysningene.

For bankene betyr løsningen mindre manuelt arbeid med å besvare kontrollforespørsler fra myndighetene.

For Skatteetaten betyr den raskere saksbehandling og bedre tilgang til dokumentasjonen som trengs for å undersøke mulige lovbrudd.

Nilsen understreket at økonomiske transaksjoner er en viktig del av bevisgrunnlaget i mange saker.

Informasjonen inngår imidlertid i et større kontrollarbeid og må vurderes sammen med andre opplysninger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Falske fradrag og KI-generert dokumentasjon

Et av eksemplene Nilsen trakk fram, var Skatteetatens omfattende arbeid med feilaktige og fiktive fradrag i skattemeldinger.

Etaten har avdekket tilfeller der personer krever fradrag de ikke har rett til, og der profesjonelle tilretteleggere bidrar til at uriktige opplysninger blir sendt inn.

Nilsen viste også til hvordan kunstig intelligens har gjort det enklere å produsere dokumentasjon som kan se troverdig ut, selv om innholdet er falskt.

– Det er utrolig hva slags dokumentasjon man kan komme opp med i dagens KI-verden for å underbygge sin fradragsrett.

Dette er en utfordring Skatteetaten tidligere har advart offentlig mot.

I august 2026 opplyste etaten at den hadde fullført eller igangsatt over 5 300 særskilte kontroller knyttet til ulike fradrag.

Kontrollene hadde avdekket feilaktige fradrag på litt over to milliarder kroner. Den skattemessige verdien av fradragene var beregnet til rundt 440 millioner kroner.

Skatteetaten har også anmeldt personer som mistenkes for å ha tilrettelagt omfattende fradragssvindel.

Finansiell informasjon er en viktig del av arbeidet med å avdekke slike forhold.

Selv om dokumentasjonen som legges fram, kan være manipulert, vil det ofte være mulig å undersøke om de økonomiske transaksjonene faktisk har funnet sted.

Gjennom kontoinformasjon kan myndighetene kontrollere om påståtte utgifter, betalinger og økonomiske disposisjoner stemmer med de faktiske pengestrømmene.

Når lovlig virksomhet brukes som dekke

Et annet trekk ved dagens økonomiske kriminalitet er at ulovlige aktiviteter i økende grad kan skjules bak tilsynelatende ordinær virksomhet.

Nilsen beskrev hvordan kriminelle nettverk kan kombinere lovlige og ulovlige aktiviteter.

Utad kan et selskap framstå som en normal virksomhet, med kunder, ansatte og ordinær dokumentasjon.

Samtidig kan deler av aktiviteten være knyttet til skatteunndragelser, svindel eller annen økonomisk kriminalitet.

For kontrollmyndighetene blir det derfor viktig å undersøke hva som faktisk skjer økonomisk i virksomheten.

Hvilke penger kommer inn? Hvor går de videre? Hvilke personer og selskaper er involvert?

Det er ikke alltid mulig å finne svarene ved å se på regnskap, dokumentasjon og selskapsstrukturer alene.

Tilgang til informasjon om finansielle transaksjoner kan bidra til å avdekke forbindelser og mønstre som ellers ville vært vanskelige å oppdage.

Nilsen fremhevet betydningen av å følge pengestrømmene og bruke informasjonen til å se sammenhenger mellom personer, virksomheter og hendelser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Bedre samarbeid med politiet

Raskere tilgang til informasjon kan også styrke samarbeidet mellom Skatteetaten og politiet.

Når økonomisk kriminalitet avdekkes sent, kan politiets etterforskning bli mer krevende.

Dokumentasjon kan være vanskeligere å få tak i, personer kan ha flyttet på seg, og penger kan ha blitt overført videre.

Nilsen fortalte at Skatteetaten nå har bedre muligheter til å komme tidligere inn i sakene.

Det gir også et bedre grunnlag for å oversende saker til politiet for etterforskning og eventuell straffeforfølgning.

Han var samtidig opptatt av at myndighetene må få gode muligheter til å dele nødvendig informasjon seg imellom, innenfor tydelige rettslige rammer.

Organiserte kriminelle nettverk opererer på tvers av både virksomheter, sektorer og landegrenser.

Skal myndighetene lykkes med å bekjempe dem, må også kontrollarbeidet være samordnet.

Det holder ikke at hver etat arbeider effektivt innenfor sitt eget ansvarsområde dersom helheten ikke fungerer.

Raskere tilgang krever også sterkere kontroll

Når offentlige myndigheter får raskere tilgang til finansielle opplysninger, stiller det samtidig høye krav til personvern, rettssikkerhet og informasjonssikkerhet.

Det er ikke snakk om at Skatteetaten får fri tilgang til innbyggernes bankkontoer.

Innhentingen skal skje i konkrete kontrollsaker og må ha lovlig grunnlag.

Regelverket stiller blant annet krav til autentisering, tilgangsstyring, logging og kontroll med bruken av opplysningene.

Opplysninger skal håndteres sikkert, og tilgang skal begrenses til ansatte som har et tjenstlig behov.

Dette er en viktig del av tillitsgrunnlaget for den digitale samhandlingen.

En mer effektiv kontrollprosess må ikke gå på bekostning av innbyggernes grunnleggende rettigheter.

Tvert imot er ambisjonen at standardiserte digitale løsninger også skal bidra til sikrere og mer etterprøvbar informasjonsbehandling.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Økonomisk kriminalitet rammer fellesskapet

Selv om digital kontoinnhenting først og fremst er et verktøy for kontrollmyndighetene, har løsningene betydning langt utover Skatteetaten og finansnæringen.

Skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet reduserer fellesskapets inntekter og kan svekke tilliten til både offentlige myndigheter og næringslivet.

Når enkelte unndrar seg skatter og avgifter, kan det også føre til urettferdig konkurranse for bedrifter som følger reglene.

Dermed handler arbeidet ikke bare om å effektivisere kontrollen.

Det handler også om å sikre finansieringen av fellesskapets tjenester og opprettholde et samfunn der innbyggere og virksomheter kan ha tillit til at reglene gjelder for alle.

Dette er relevant for offentlig service og førstelinjen, selv om teknologien i dette tilfellet først og fremst brukes i kontrollarbeid.

Tillit til offentlige tjenester bygges både gjennom god veiledning og tilgjengelige tjenester, og gjennom trygghet for at myndighetene utfører sine oppgaver på en rettferdig og forsvarlig måte.

Når myndighetene kan avdekke kriminalitet mer effektivt, samtidig som personvernet ivaretas, kan det bidra til å styrke denne tilliten.

Etter mange års arbeid kommer resultatene

Mot slutten av foredraget oppsummerte Nilsen forskjellen den nye løsningen har gjort.

Skatteetaten arbeider mer målrettet, bruker mindre tid på å innhente informasjon og får bedre muligheter til å avdekke og stanse økonomisk kriminalitet.

Også finansnæringen sparer tid ved at tidligere manuelle forespørsler håndteres digitalt.

– Vi blir mer målrettet. Vi korter saksbehandlingstiden hos oss. Vi stanser økonomisk kriminalitet raskere og bekjemper det mer effektivt.

Han takket deltakerne i DSOP-samarbeidet for arbeidet som har gjort løsningene mulige, og uttrykte et tydelig ønske om at enda flere banker skal koble seg på.

Etter mange år med utvikling, juridiske avklaringer og teknisk arbeid er løsningen nå i praktisk bruk.

Det er også en påminnelse om hva som kan oppnås når offentlige og private virksomheter samarbeider om utfordringer som ingen av dem kan løse like godt alene.

Når kriminaliteten blir stadig mer digital og grenseoverskridende, må også samfunnets evne til å forebygge, avdekke og stanse den utvikle seg.

Les mer/kilder:

• DSOP-konferansen 2026 – program
• DSOP – Aktivitetsrapport 2026
• DSOP: Om tjenesten Skatt-Kontroll
• Skatteetaten: Anmelder tilretteleggere etter svindel med fradrag
• Skatteetaten: Advarer mot KI-misbruk og fiktive vedlegg i skattemeldingen
• Finansdepartementet: DSOP Kontrollinformasjon