Når regningene hoper seg opp, må det offentlige se hele bildet

Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service

Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.

– En virksomhet eller privatperson som får betalingsproblemer, har veldig sjelden bare én regning de sliter med.

Det var et av de sentrale budskapene da Bente Leirvik Dahle, programleder for Fremtidens innkreving i Skatteetaten, presenterte arbeidet med å fornye offentlig innkreving under DSOP-konferansen på Carls i Oslo.

Hun beskrev en omfattende omlegging av hvordan det offentlige krever inn penger, og hvordan nye digitale tjenester skal gi bedre oversikt både for dem som skylder penger, og for myndighetene som skal kreve dem inn.

Målet er ikke bare å effektivisere innkrevingsarbeidet. Det handler også om å gjøre det enklere å forstå hva man skylder, og å legge til rette for at flere kan gjøre opp for seg før problemene vokser.

Et system bygget opp gjennom mange år

Offentlig innkreving omfatter langt mer enn skatt og avgifter. Skatteetaten krever også inn penger på vegne av en rekke andre offentlige virksomheter. Det kan være misligholdte studielån, bøter, erstatningskrav, barnebidrag og tilbakebetaling av offentlige ytelser.

Dahle fortalte at Skatteetaten har innkrevingsoppgaver for mer enn 50 offentlige virksomheter, i tillegg til innkrevingen av egne skatte- og avgiftskrav.

Tidligere var oppgavene fordelt mellom flere statlige innkrevingsmiljøer, med forskjellige systemer, rutiner og regelverk. Selv om flere av disse miljøene etter hvert er blitt samlet i Skatteetaten, har de i stor grad fortsatt å benytte ulike tekniske løsninger.

Det betyr at én innbygger kan ha flere offentlige krav mot seg, samtidig som kravene håndteres i forskjellige systemer. For myndighetene gir dette unødvendig administrasjon og mer komplisert saksbehandling. For den som skylder penger, kan det gjøre en allerede vanskelig situasjon enda mer uoversiktlig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Fra fem fagsystemer til en mer samlet innkreving

Fremtidens innkreving er et omfattende digitaliseringsprogram som skal modernisere både systemene, arbeidsprosessene og samhandlingen på innkrevingsområdet. Programmet startet i 2022 og er planlagt ferdigstilt i 2029.

Dahle fortalte at innkrevingsmiljøene i dag arbeider i fem forskjellige fagsystemer, med ulike rutiner og arbeidsmåter. Ambisjonen er å samle dette i langt færre systemer, med felles løsninger for Skatteetaten og politiets namsmannsfunksjon.

Også regnskapssystemene skal samordnes. Det skal gi mindre manuelt arbeid, bedre datakvalitet og mer effektive prosesser.

Men Dahle var tydelig på at det aller viktigste er muligheten til å se kravene i sammenheng. En privatperson eller bedrift som har betalingsproblemer, kan skylde penger til flere offentlige virksomheter samtidig. Når innkrevingen håndteres mer samlet, blir det mulig å få bedre oversikt over den totale situasjonen og behandle kravene mer helhetlig.

– Det skal være lett å forstå hva du skylder

Et av de første områdene Skatteetaten har arbeidet med, er å gjøre det enklere for næringsdrivende å få oversikt over skatte- og avgiftskrav. Tjenesten «Krav og betalinger» gir virksomheter tilgang til informasjon om blant annet krav, innbetalinger, utbetalinger og betalingsfrister. Opplysningene er tilgjengelige på skatteetaten.no.

Dahle understreket hvor viktig det er at slike tjenester er forståelige og enkle å bruke.

– Det skal være lett å forstå hva du skylder, og det skal være lett å gjøre opp for seg. Og så er det ikke alltid det.

Hun viste til at mange nyetablerte virksomheter sliter med å holde oversikt over økonomiske forpliktelser. For en liten bedrift kan manglende oversikt over skatter og avgifter få store konsekvenser. En betaling som blir glemt, eller en forpliktelse som ikke er tatt med i planleggingen, kan bidra til likviditetsproblemer.

Dahle opplyste at rundt 430 000 virksomheter hadde benyttet den digitale oversiktstjenesten siden den ble innført i 2023. Men hun stilte også et spørsmål som leder videre til en av de mest interessante delene av moderniseringen: Hvorfor skal bedriften være nødt til å gå til skatteetaten.no for å finne informasjonen?

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

La informasjonen komme dit brukerne allerede er

En liten virksomhet bruker gjerne et regnskapssystem, en nettbank eller andre digitale verktøy for å holde oversikt over økonomien. Hvis informasjonen om skatter og avgifter bare finnes hos Skatteetaten, må bedriften selv oppsøke den og eventuelt overføre opplysningene til sine egne systemer.

Gjennom datadeling kan informasjonen i stedet gjøres tilgjengelig i løsningene virksomheten allerede bruker. Det er nettopp dette Skatteetaten nå legger til rette for.

Gjennom tjenesten «Krav og betalinger» kan banker og leverandører av regnskapssystemer hente nødvendige opplysninger og presentere dem direkte i sine egne løsninger. Dermed kan bedriften få en mer samlet oversikt over økonomien, inkludert kommende skatte- og avgiftskrav.

Dahle viste til Skatteetatens strategi, der et viktig prinsipp er at tjenestene skal ta utgangspunkt i brukernes behov og inngå som en del av andre tjenester brukerne forholder seg til. 

Dette representerer en viktig endring i måten offentlige tjenester utvikles på. I stedet for å forvente at brukerne oppsøker hver enkelt offentlig virksomhet, kan relevante offentlige tjenester bli en del av de digitale løsningene de allerede benytter.

Banker og regnskapssystemer skaper nye tjenester

Dahle fortalte at 13 banker hadde koblet seg på løsningen, og at den allerede nådde et betydelig antall virksomheter gjennom eksterne systemer.

For bankene var tjenesten fortsatt i en pilotfase, mens leverandører av regnskapssystemer og aktører i revisjonsbransjen hadde tatt løsningen i ordinær bruk.

Hun trakk fram hvordan disse aktørene utvikler egne tjenester basert på opplysningene fra Skatteetaten. Banker kan for eksempel vise kommende betalingsforpliktelser som en del av bedriftens samlede økonomiske oversikt. Regnskapssystemer kan automatisere avstemming av betalinger mot regnskapet. Andre løsninger kan varsle om kommende krav og bidra til at virksomheten får bedre kontroll over likviditeten.

Dahle fortalte at automatisk avstemming kan spare regnskapsførere for 10–15 minutter per kunde og avstemmingsperiode. En regnskapsfører har beregnet at dette gir ham en ekstra ferieuke i året. Historien illustrerer hvordan forholdsvis små forbedringer i arbeidsprosesser kan gi store samlede gevinster.

Dahle understreket at Skatteetaten ikke nødvendigvis vet på forhånd hvilke nye tjenester systemleverandørene vil utvikle. Ved å gjøre informasjon tilgjengelig kan andre aktører finne nye bruksområder og skape løsninger som gir ytterligere verdi.

Når betaling ikke skjer frivillig

En viktig del av moderniseringen handler også om tvangsinnkreving.

Dahle understreket at dette er en situasjon det offentlige helst vil unngå.

– Ingen av partene ønsker at en sak skal gå til tvang. Dette er ikke et samfunnsmessig ønskelig utfall.

Når en person eller virksomhet ikke betaler det de skylder, kan det likevel bli nødvendig å gjennomføre tvangstiltak. Det kan innebære trekk i lønn eller andre ytelser, eller at det tas pant i bankkontoer, fast eiendom, biler eller andre verdier. 

Slike inngrep er strengt regulert. Myndighetene må ha et korrekt og tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som kan gjennomføres. Da er opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon avgjørende. Noen av opplysningene finnes allerede hos det offentlige. Andre må innhentes fra banker og finansinstitusjoner.

Dette har tradisjonelt vært en omfattende manuell prosess.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

En halv million forespørsler til bankene

Dahle presenterte tall som illustrerer hvor store informasjonsmengder det dreier seg om.

Skatteetatens innkrevingsmyndighet og politiets namsmannsfunksjon håndterer samlet rundt 750 000 utleggssaker årlig. I 2024 ba Skatteetaten og politiets namsmyndighet bankene om konto- og verdipapiropplysninger i forbindelse med utleggssaker rundt 600 000 ganger, ifølge DSOPs aktivitetsrapport for 2026.

Mye av informasjonsutvekslingen har skjedd gjennom manuelle henvendelser. For bankene innebærer dette betydelig arbeid med å hente fram og utlevere informasjon. For innkrevingsmyndighetene betyr det ventetid, mer administrasjon og større behov for manuell kontroll.

Gjennom samarbeidet i Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) utvikles nå løsninger som kan automatisere en stor del av denne informasjonsutvekslingen.

Dahle fortalte at arbeidet allerede var godt i gang, med flere store banker koblet til løsningen. Målet er raskere og sikrere tilgang til nødvendige opplysninger.

Gjenbruker løsninger fra DSOP

Et interessant trekk ved moderniseringen er at Skatteetaten ikke utvikler alt fra bunnen av. Gjennom DSOP er det allerede etablert teknologi og standarder for sikker utveksling av finansielle opplysninger mellom bankene og offentlige myndigheter. Disse løsningene kan nå gjenbrukes og videreutvikles for innkrevingsområdet.

Dahle beskrev hvordan tjenesten for digital innhenting av kontoopplysninger bygger videre på løsninger som allerede er etablert for kontrollformål. Det er behov for enkelte tilpasninger, men mye av infrastrukturen kan brukes på nytt. Dermed kan nye tjenester utvikles raskere og med lavere kostnader enn om hver offentlig virksomhet skulle etablere egne løsninger.

Dette er også et godt eksempel på verdien av langsiktig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Når teknologi, standarder og samarbeidsrelasjoner allerede finnes, blir terskelen lavere for å ta dem i bruk på nye områder.

Mer oppdaterte opplysninger og bedre personvern

Dahle trakk fram flere fordeler ved å digitalisere informasjonsutvekslingen.

En av dem er at innkrevingsmyndighetene kan få tilgang til mer oppdaterte økonomiske opplysninger. Ved vurdering av tvangstiltak kan informasjon om en persons økonomi fra forrige års skattemelding være utilstrekkelig. Situasjonen kan ha endret seg betydelig.

Mer oppdaterte opplysninger gir bedre grunnlag for beslutninger og kan redusere risikoen for at myndighetene legger feil eller foreldet informasjon til grunn.

Dahle fremhevet også personvernet. Opplysninger om bankkontoer, økonomiske forpliktelser og tilgjengelige midler er følsom informasjon. Når informasjonsutvekslingen skjer gjennom sikre digitale løsninger i stedet for manuelle henvendelser og dokumentutveksling, kan det gi bedre kontroll med tilganger og informasjonsflyt.

Standardiserte opplysninger kan dessuten redusere behovet for manuell registrering og dermed risikoen for feil. Det er viktig både for dem som skylder penger, og for myndighetene som skal fatte beslutninger.

Nye regler skal gjøre innkrevingen mer samordnet

Fra 1. januar 2026 trådte en ny innkrevingslov i kraft. Regelverket skal legge til rette for mer sammenhengende og digital innkreving og samtidig styrke rettssikkerheten til dem som skylder penger.

En viktig endring er muligheten til å samordne trekk i inntekt, slik at flere offentlige krav kan håndteres gjennom ett samlet utleggstrekk.

Overgangen til de nye reglene og systemene skjer gradvis.

Dahle fortalte at det fortsatt gjenstår utviklingsarbeid, blant annet knyttet til digital kommunikasjon om sperring av midler på konto og utbetaling av beløp som er tatt beslag i gjennom innkrevingsprosessen. Disse oppgavene krever både juridiske avklaringer og videre teknisk samarbeid med finansnæringen.

På lengre sikt er ambisjonen også å digitalisere innhenting av informasjon om andre finansielle verdier, blant annet fond og verdipapirer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Viktig for kommunene og førstelinjen

Fremtidens innkreving handler om omfattende tekniske og organisatoriske endringer. Men for ansatte i offentlig førstelinje, innbyggerservice og økonomisk rådgivning er det særlig ett perspektiv som er viktig: Hva betyr endringene for menneskene som trenger hjelp?

En innbygger som har betalingsproblemer, kan ha krav fra flere offentlige virksomheter samtidig. Situasjonen kan være vanskelig å forstå, og konsekvensene av manglende betaling kan være alvorlige.

Når informasjonen er spredt mellom forskjellige systemer og myndigheter, kan det også være krevende for ansatte i førstelinjen å hjelpe innbyggeren med å få oversikt. Mer sammenhengende innkreving kan bidra til at både innbyggere og veiledere får bedre grunnlag for å forstå situasjonen. Men digitale oversikter alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelige.

Mennesker med alvorlige betalingsproblemer kan trenge personlig veiledning, hjelp til å prioritere forpliktelser og støtte til å finne fram til riktige tjenester. Derfor bør bedre digitale løsninger gå hånd i hånd med tilgjengelig veiledning og god samhandling mellom offentlige virksomheter. Dette er særlig relevant for kommunale tjenester, som ofte møter innbyggere som har sammensatte økonomiske og sosiale utfordringer.

Det viktigste er å gjøre det enklere å gjøre opp for seg

Et gjennomgående poeng i Dahles foredrag var at digitalisering ikke bare skal gjøre innkrevingsmyndighetene mer effektive. Den skal også gjøre hverdagen enklere for innbyggere og virksomheter.

Når bedrifter får bedre oversikt over kommende krav, kan de planlegge økonomien bedre. Når betalinger avstemmes automatisk, blir det mindre manuelt arbeid og færre muligheter for feil. Når offentlige krav kan håndteres mer samlet, kan det bli enklere å forstå og følge opp en krevende økonomisk situasjon.

Og når tvangsinnkreving er nødvendig, skal bedre og mer oppdaterte opplysninger bidra til at beslutningene blir riktigere og prosessene mer effektive. Dahle viste dermed hvordan et stort og komplisert digitaliseringsprogram kan ha et enkelt utgangspunkt:

Det skal være lettere å forstå hva man skylder, lettere å betale – og lettere å få oversikt før betalingsproblemene blir for store.

Les mer/kilder:

• DSOP-konferansen 2026 – program
• Skatteetaten: Fremtidens innkreving
• Skatteetaten: Om innkrevingsmyndigheten
• Skatteetaten: Se krav og betalinger for bedrifter
• Skatteetaten: Ta i bruk tjenesten Krav og betalinger
• DSOP: Om tjenestene FI-Utlegg