Norge er flinke til å bruke teknologi – men hvem skal bygge den?

Produsent: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.

– Etterspørsel er det vi mangler.

Det var en av de viktigste konklusjonene da Geir Arne Olsen, norgessjef i Netcompany, holdt foredraget «Forme eller følge? Norges plass i Europas digitale kappløp» under DSOP-konferansen på Carls i Oslo 16. oktober.

Olsen utfordret både myndigheter, offentlige virksomheter og teknologileverandører til å tenke annerledes om hvordan Norge skal digitaliseres i årene framover.

For selv om Norge er langt framme i bruken av digitale tjenester, er vi samtidig sterkt avhengige av teknologi som utvikles og kontrolleres utenfor Europa. Det gjør oss sårbare.

Men Olsen mente også at vi står overfor store muligheter – dersom vi klarer å bruke offentlig sektors behov, kompetanse og innkjøpsmakt til å utvikle nye løsninger.

Europa er avhengig av teknologi fra andre verdensdeler

Olsen startet med et tall som satte tonen for resten av foredraget. EU er avhengig av leverandører utenfor unionen for mer enn 80 prosent av sentrale digitale produkter, tjenester, infrastruktur og immaterielle rettigheter.

Tallet er hentet fra EU-kommisjonens arbeid med europeisk teknologisk suverenitet.

Det betyr at store deler av den digitale infrastrukturen og teknologien som europeiske virksomheter er avhengige av, kontrolleres av aktører utenfor EU. Dette gjelder blant annet skytjenester, programvare, kunstig intelligens og andre sentrale deler av den digitale verdikjeden.

– Hver eneste dag sitter alle i denne salen, som mange andre, og agerer som om det ikke er noe problem, sa Olsen.

Han viste til den omfattende rapporten om Europas konkurransekraft som tidligere sentralbanksjef Mario Draghi la fram i 2024. Rapporten beskriver hvordan Europa sakker akterut på viktige teknologiområder og risikerer å bli ytterligere avhengig av andre deler av verden.

Et av hovedproblemene er ikke mangel på kompetanse eller gode ideer. Utfordringen er å utvikle løsningene raskt nok, få dem ut i markedet og sørge for at de tas i bruk i tilstrekkelig stor skala.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Digital suverenitet handler ikke om å isolere seg

EU har gjort teknologisk suverenitet til en stadig viktigere del av sin politikk. I juni 2026 presenterte EU-kommisjonen en omfattende pakke med tiltak som blant annet skal styrke Europas posisjon innen kunstig intelligens, halvledere, skytjenester og åpen kildekode. Målet er å redusere sårbarheten som følger av sterk avhengighet av et begrenset antall utenlandske teknologileverandører.

Men hva betyr egentlig digital suverenitet? Olsen var tydelig på at det ikke handler om å stenge verden ute eller bygge alle datasystemer innenfor Europas grenser. Europa vil fortsatt være avhengig av internasjonalt samarbeid og teknologi fra andre deler av verden. Det avgjørende er å ha kontroll over viktige digitale funksjoner, kjenne risikoen ved avhengighetene og ha reelle alternativer når det blir nødvendig.

I april 2025 lanserte Netcompany kampanjen «Stand Tall Europe», med en oppfordring til europeiske ledere om å prioritere utviklingen av egen digital infrastruktur. Olsen viste til kampanjen under foredraget. Budskapet var at Europa må bygge et sterkere eget teknologisk fundament, ikke for å isolere seg, men for å ha større handlefrihet i en urolig verden.

Å være god til å bruke teknologi er ikke nok

Norge har gjennom mange år vært kjent for høy digital modenhet. Vi har omfattende offentlige fellestjenester, høy bruk av digitale løsninger og gode eksempler på samarbeid mellom offentlig og privat sektor. DSOP-samarbeidet, som konferansen markerte tiårsjubileet for, er nettopp et eksempel på hva som kan oppnås når flere aktører utvikler løsninger sammen.

Men Olsen mente at erfaringene også bør føre til en ny ambisjon. Vi må ikke bare bli enda flinkere til å bruke teknologi. Vi må også styrke evnen til å utvikle teknologien og ha kontroll over løsningene som samfunnskritiske tjenester er avhengige av. 

Det blir særlig viktig når kunstig intelligens skal brukes i stadig flere offentlige arbeidsprosesser. For spørsmålet er ikke bare hvilke KI-verktøy virksomhetene skal ta i bruk. Det handler også om hvem som utvikler dem, hvilke data de bygger på, hvordan de fungerer sammen med eksisterende systemer, og hvem som har kontroll over teknologien.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

KI kan frigjøre kapasitet tilsvarende 96 000 årsverk

Et av foredragets mest oppsiktsvekkende innslag kom da Olsen presenterte foreløpige resultater fra en analyse gjennomført av Netcompany Institute. Selskapet har kartlagt rundt 13 000 arbeidsoppgaver i norsk offentlig sektor og vurdert hvilke oppgaver som kan effektiviseres ved hjelp av kunstig intelligens. Ifølge Olsen peker beregningene mot et teoretisk potensial for frigjort arbeidskapasitet tilsvarende 96 000 årsverk fram mot midten av 2030-tallet.

Den norske rapporten var ennå ikke publisert da han holdt foredraget. Olsen understreket at dette ikke betyr at 96 000 offentlig ansatte skal miste jobbene sine. Det handler om hvor mye arbeidskapasitet som teknisk sett kan frigjøres, dersom offentlig sektor tar i bruk teknologien på en målrettet og effektiv måte.

Den frigjorte kapasiteten kan i stedet brukes til å møte økende behov for offentlige tjenester uten at bemanningen må vokse tilsvarende. Dette er særlig relevant når flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir en stadig større utfordring. 

Beregningene er likevel ikke en prognose for hvor store gevinster offentlig sektor faktisk kommer til å oppnå. De beskriver et mulig effektiviseringspotensial, og resultatene vil blant annet avhenge av investeringer, organisering, kompetanse, regelverk og hvor godt løsningene fungerer i praksis.

Vanlige KI-assistenter er ikke nok

Olsen presenterte også en interessant fordeling av det beregnede potensialet. Ifølge analysen kan omtrent en fjerdedel av gevinstene oppnås gjennom generelle KI-assistenter og agenter – altså løsninger som kan hjelpe ansatte med blant annet tekstbehandling, informasjonsinnhenting og andre avgrensede oppgaver. 

Men hele tre fjerdedeler av potensialet er knyttet til mer spesialiserte KI-løsninger. Dette er systemer som utvikles for bestemte fagområder og arbeidsprosesser, og som kan integreres med virksomhetenes egne datasystemer.

Olsen brukte byggesaksbehandling som eksempel. En generell språkmodell kan være nyttig til å forklare regelverk eller hjelpe med tekstutforming. Men skal KI inngå i behandlingen av en byggesøknad, må løsningen kunne forholde seg til norsk lovgivning, kommunale reguleringsplaner og en rekke andre krav.

Da holder det ikke med en generell KI-assistent som kan gi et overbevisende, men feilaktig svar. Det trengs løsninger som er utviklet for oppgaven, med tilgang til riktige informasjonskilder og tydelige krav til kvalitetssikring. Og nettopp her mente Olsen at norsk offentlig sektor kan spille en langt viktigere rolle enn i dag.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Nesodden viser hva som er mulig

For å illustrere poenget tok Olsen publikum med til Nesodden kommune. Kommunen har gjennomført et omfattende arbeid med å kartlegge arbeidsprosesser og undersøke hvordan de kan forbedres.

Et av områdene som ble prioritert, var byggesaksbehandling. Her møter saksbehandlerne ofte omfattende dokumentasjon og kompliserte krav fra både lover, forskrifter, reguleringsplaner og andre bestemmelser. Samtidig ønsker innbyggerne raskere svar og mer forutsigbar saksbehandling. Nesodden valgte derfor å utvikle en spesialisert KI-løsning sammen med Netcompany og digitaliseringspartneren Ikomm.

Løsningen heter Saksassistenten og ble tatt i bruk i juni 2026. Den kan blant annet lese og strukturere dokumentasjon, finne relevante bestemmelser og foreslå hvilke forhold saksbehandleren bør undersøke nærmere. Verktøyet kan også bidra til å utarbeide utkast til brev og andre dokumenter. Men det er fortsatt saksbehandleren som foretar den faglige vurderingen og fatter vedtaket.

Dette er et viktig skille. KI skal ikke erstatte saksbehandlerens ansvar, men bidra til at medarbeiderne bruker mindre tid på rutineoppgaver og mer tid på vurderinger som krever fagkompetanse.

Halvert tidsbruk i enkelte byggesaker

Under foredraget fortalte Olsen at erfaringene fra Nesodden allerede viste betydelige tidsbesparelser. Dette støttes av kommunens egne beregninger, som er omtalt i fagtidsskriftet Plan. For enkelte typer byggesaker er det beregnet at arbeidsinnsatsen kan reduseres med minst 50 prosent.

Et eksempel gjelder søknader om skorstein eller pipe. Her har kommunen beregnet at arbeidsoppgaver som tidligere tok fire timer, kan gjennomføres på rundt to timer med støtte fra den nye løsningen.

Det er samtidig viktig å understreke at dette er beregninger for bestemte arbeidsprosesser, ikke dokumentasjon på at all byggesaksbehandling i kommunen er blitt halvert.

Kommunens investeringsanalyse anslår også en netto økonomisk gevinst på rundt tre millioner kroner i 2027. Heller ikke dette er en realisert innsparing, men en forventet gevinst dersom forutsetningene i analysen slår til.

For innbyggerne er imidlertid ikke den viktigste gevinsten nødvendigvis hvor mange timer kommunen sparer. Det avgjørende er om søknader blir behandlet raskere, om informasjonen blir tydeligere, og om de får mer forutsigbare tjenester.

I september ble Nesodden kåret til Norges beste KI-kommune 2026. Kommunens arbeid viser at kunstig intelligens kan være en del av en større organisasjonsutvikling, der teknologi, arbeidsprosesser og tjenestekvalitet ses i sammenheng.

Hvorfor skal 357 kommuner utvikle det samme?

Det Olsen særlig ønsket å framheve, var likevel ikke de lokale gevinstene i Nesodden. Det mest interessante var hvordan kommunen hadde tenkt om videre bruk av løsningen.

Norge har 357 kommuner. Mange av dem utfører de samme lovpålagte oppgavene, med utgangspunkt i mye av det samme regelverket. Da er det lite hensiktsmessig at hver kommune skal bruke store ressurser på å utvikle sine egne KI-løsninger fra bunnen av. Olsen mente derfor at offentlige virksomheter bør tenke større når de utvikler nye digitale tjenester.

I stedet for bare å kjøpe en løsning som dekker et lokalt behov, bør de vurdere om løsningen kan utvikles slik at andre virksomheter også kan bruke den. Det kan gi betydelige stordriftsfordeler. Men det kan også bidra til at norske offentlige virksomheter og europeiske teknologileverandører sammen utvikler løsninger som kan tas i bruk i andre land.

Behovet for mer effektiv byggesaksbehandling er ikke spesielt for Norge. Også kommuner i f.eks. Danmark, Nederland og Storbritannia må håndtere omfattende søknader, lovkrav og dokumentasjonsprosesser.

Olsen pekte på at dette gir muligheter for å utvikle teknologi som kan skaleres langt utover én norsk kommune. Det er foreløpig en ambisjon, ikke et dokumentert resultat av Nesodden-prosjektet. Men eksempelet viser hvordan offentlig sektor kan gå fra å være en ren kjøper av teknologi til å bli en aktiv medspiller i utviklingen av nye løsninger.

Også relevant for Nav og andre innbyggertjenester

Nesoddens arbeid stopper ikke ved byggesaker. Kommunen har også startet arbeidet med å innføre Saksassistenten innen Nav sosialhjelp. Det viser at tankegangen kan være relevant på områder der saksbehandlingen handler om langt mer enn dokumenter og administrative rutiner.

I tjenester som økonomisk sosialhjelp er det særlig viktig at den enkelte innbygger blir møtt med forståelse, og at individuelle behov og rettigheter blir ivaretatt. En KI-løsning kan bidra til å finne relevant informasjon, strukturere dokumentasjon og gjøre arbeidsprosesser enklere. Men vurderingen av den enkelte sak, den personlige veiledningen og ansvaret for avgjørelsene må fortsatt ligge hos medarbeiderne.

For offentlig førstelinje er dette et viktig perspektiv. Målet med kunstig intelligens bør ikke bare være å gjøre det mulig å behandle flere saker på kortere tid. Teknologien bør også kunne gi ansatte bedre oversikt, redusere unødvendig administrasjon og frigjøre tid til innbyggerne som trenger personlig hjelp.

Når digitale løsninger utvikles med utgangspunkt i både medarbeidernes og innbyggernes behov, kan teknologien bidra til bedre tjenester – ikke bare billigere tjenester.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Offentlige anskaffelser kan forme markedet

Olsen mente at offentlig sektor må bli mer bevisst på hvordan den bruker sin innkjøpsmakt. Hvis offentlige virksomheter fortsetter å etterspørre de samme løsningene som tidligere, vil leverandørene i stor grad fortsette å tilby det de allerede har.

Skal markedet utvikle nye løsninger, må også kundene etterspørre noe nytt. Her trakk Olsen fram forskjellen mellom å kjøpe teknologi for å løse et avgrenset behov og å bidra til å utvikle løsninger som kan komme langt flere til gode.

Det siste kan være mer krevende. Det forutsetter samarbeid, tydelige mål, riktig organisering og evne til å tenke langsiktig. Samtidig kan gevinstene bli større dersom flere virksomheter kan bruke den samme teknologien.

Dette gjelder ikke bare kommunene. Også statlige etater utfører mange likeartede oppgaver, og de kan ha stor nytte av felles teknologiske komponenter, standarder og arbeidsprosesser.

Olsen mente at Norge bør bruke dette handlingsrommet langt mer aktivt. Digitalisering handler dermed ikke bare om hvilke produkter det offentlige kjøper. Det handler også om hvilke løsninger vi gjennom etterspørselen bidrar til å utvikle.

Store gevinster krever store investeringer

Et annet poeng i foredraget var at de mulige gevinstene av kunstig intelligens ikke kommer av seg selv. Selv om generelle KI-verktøy blir stadig bedre og mer tilgjengelige, krever spesialiserte løsninger betydelige investeringer.

De må utvikles, tilpasses regelverk, integreres med eksisterende systemer, kvalitetssikres og vedlikeholdes. Medarbeiderne må få nødvendig opplæring, og virksomhetene må samtidig endre arbeidsprosesser og organisering.

Olsen mente derfor at de store gevinstene for offentlig sektor også krever en langt tydeligere investeringsvilje. Han snakket om utviklingskostnader i milliardklassen dersom Norge skal realisere en vesentlig del av potensialet som Netcompanys analyse peker på.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2027 lagt fram nye KI-tiltak på over 120 millioner kroner, samtidig som den samlede foreslåtte satsingen på KI og nye digitaliseringstiltak er på rundt 2,2 milliarder kroner.

Olsens innvending var at målene for digitaliseringspolitikken må ses i sammenheng med investeringene som kreves for å realisere dem. Han ønsket en tydeligere diskusjon om hvilke resultater Norge skal oppnå med digitaliseringen, ikke bare hvilke tiltak og bevilgninger som settes inn.

Norge skal lage en ny stortingsmelding

Diskusjonen kommer samtidig som regjeringen har varslet en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Meldingen skal blant annet se på hvordan Norge kan få bedre kontroll over digitale verdikjeder og redusere sårbarheten som følger av avhengighet av noen få store teknologileverandører.

Det er en utvikling Olsen ønsket velkommen. Men han mente det ikke er tilstrekkelig å beskrive utfordringene. Norge må også sette tydelige mål for hva digitaliseringspolitikken skal oppnå på lengre sikt.

Hvor mye arbeidskapasitet skal frigjøres? Hvordan skal teknologien bidra til å møte framtidens behov for helse-, omsorgs- og velferdstjenester? Og hvordan kan offentlige anskaffelser bidra til at det utvikles teknologi og kompetanse i Norge og Europa?

Dette er spørsmål Olsen mente bør få en sentral plass i den videre politikkutformingen.

Netcompany har også egne interesser

Olsen la ikke skjul på at Netcompany selv har kommersielle interesser i utviklingen av europeisk teknologi. Selskapet er en stor europeisk leverandør av digitale løsninger til offentlig og privat sektor og arbeider aktivt for å styrke Europas teknologiske uavhengighet.

Netcompany står også bak analysen som anslår det mulige KI-potensialet i norsk offentlig sektor, og selskapet er leverandør av KI-løsningen på Nesodden. Det betyr at både beregningene og anbefalingene må vurderes i lys av selskapets rolle i markedet.

Samtidig er flere av de overordnede utfordringene godt dokumentert, blant annet gjennom EUs arbeid med teknologisk suverenitet og norske myndigheters vurderinger av digital sårbarhet.

Spørsmålet er derfor ikke om offentlig sektor skal samarbeide med teknologileverandører. Det avgjørende er hvordan samarbeidet organiseres, hvilke krav som stilles, og hvordan offentlige virksomheter sikrer at løsningene gir langsiktig verdi for innbyggerne.

Fra ti års samarbeid til Europas digitale framtid

DSOP-konferansen markerte ti år med offentlig-privat samarbeid om bedre digitale tjenester. Gjennom dagen fikk deltakerne høre hvordan datadeling mellom banker, offentlige etater og andre aktører allerede har bidratt til enklere prosesser, bedre informasjonsflyt og mer effektiv oppgaveløsning.

Geir Arne Olsen løftet perspektivet videre. Han mente Norge nå står overfor et nytt veivalg. Vi kan fortsette å være blant de fremste til å bruke teknologien andre utvikler. Eller vi kan bruke erfaringene fra samarbeidsprosjekter som DSOP til å utvikle nye løsninger som også kan brukes av andre virksomheter, kommuner og land.

For offentlig førstelinje og innbyggerservice er det særlig viktig at ambisjonene om økt produktivitet og digital suverenitet ikke overskygger det grunnleggende formålet. Teknologien skal gjøre offentlige tjenester enklere, tryggere og mer tilgjengelige.

Skal det lykkes, må løsningene utvikles med utgangspunkt i menneskene som skal bruke dem – både medarbeidere og innbyggere. Nesodden viser hvordan dette kan gjøres i praksis. Og kanskje er nettopp den typen samarbeid noe av det viktigste Norge kan bidra med i Europas digitale kappløp.

Spørsmålet er ikke bare hvor flinke vi skal bli til å bruke ny teknologi, men hvilken teknologi vi selv skal være med på å forme.

10 råd: Slik kan offentlig sektor forme – ikke bare følge – den digitale utviklingen

1. Tenk større enn egen virksomhet. Når dere utvikler en digital løsning, undersøk om andre kommuner eller offentlige virksomheter har de samme behovene. Løsninger som kan gjenbrukes, gir større samfunnsgevinster.
2. Bruk innkjøpsmakten til å påvirke utviklingen. Ikke etterspør bare det markedet allerede tilbyr. Beskriv hvilke problemer som skal løses, og utfordre leverandørene til å utvikle bedre løsninger.
3. Bygg videre på det som allerede fungerer. Undersøk eksisterende fellestjenester, standarder og løsninger før dere starter nye utviklingsprosjekter. Unngå å bruke ressurser på å løse problemer andre allerede har løst.
4. Velg KI ut fra arbeidsoppgavene – ikke teknologien. Generelle KI-assistenter kan være nyttige, men de største gevinstene kan ligge i spesialiserte løsninger som er tilpasset fagområdet, regelverket og arbeidsprosessene.
5. Start med konkrete problemer og mål effekten. Kartlegg hvor medarbeiderne bruker unødvendig mye tid, og velg arbeidsprosesser der forbedringer kan gi merkbar verdi. Mål både tidsbesparelser og kvaliteten på tjenestene.
6. Utvikle løsninger sammen med dem som skal bruke dem. Involver medarbeidere i førstelinjen, saksbehandlere og innbyggere tidlig. De kjenner utfordringene og kan bidra til at teknologien løser reelle behov.
7. Sørg for menneskelig kontroll og faglig ansvar. KI kan støtte vurderinger og redusere rutinearbeid, men beslutninger som berører innbyggernes rettigheter, må være forsvarlige, etterprøvbare og underlagt menneskelig kontroll.
8. Ta digital suverenitet med i vurderingene. Undersøk hvem som kontrollerer teknologien, hvor data behandles, og hvordan virksomheten kan bytte leverandør. Unngå unødvendig avhengighet av enkeltleverandører.
9. Planlegg for investeringer, kompetanse og endring. Gevinstene kommer ikke av teknologien alene. Sett av ressurser til opplæring, kvalitetssikring, integrasjoner og utvikling av nye arbeidsmåter.
10. La gevinstene komme innbyggerne til gode. Målet er ikke bare å spare penger eller frigjøre arbeidstid. Bruk mulighetene til å redusere ventetider, gi bedre veiledning og gjøre det enklere og tryggere å møte det offentlige.

Rådene er redaksjonelle anbefalinger utledet fra foredraget og artikkelens innhold.

Les mer/kilder:

• DSOP-konferansen 2026 – program
• EU-kommisjonen: Strengthening Europe's Tech Sovereignty
• EU-kommisjonen: Draghis rapport om Europas konkurransekraft
• Netcompany Institute: AI is the key to maintaining a modern welfare state – dansk analyse
• Nesodden kommune: Lanserer skreddersydd KI-plattform for saksbehandling
• Plan: Nesodden halverer saksbehandlingstiden med KI og sparer millioner
• Regjeringen: Vil styrke Norges digitale suverenitet og verdiskaping
• Regjeringen: KI og digitalisering i statsbudsjettet for 2027