– Når krisen inntreffer, trenger vi tilgang til mobil- og bredbåndsnett for å kunne ringe nødnummer og kontakte våre nærmeste. Alle skal være trygge i Norge, derfor oppgraderer vi stasjoner til å klare seg uten strømtilkobling i tre døgn, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Mobil- og bredbåndsnettene bærer de digitale tjenestene som samfunnet er helt avhengig av for å fungere normalt – som helsetjenester, finans, transport og offentlig kommunikasjon. Når utfall og brudd skjer, blir samfunnet rammet hardt og områder kan bli isolert. Vi er spesielt utsatt når utfallet skjer i forbindelse med ekstremvær eller andre mer alvorlige hendelser som skaper utrygge situasjoner for befolkningen.
– En robust og sikker digital infrastruktur er viktig for beredskapen, for alle sektorer som er helt avhengig av den, og for ivaretakelse av befolkningen i en krisesituasjon. I arbeidet med å følge opp Totalberedskapsmeldinga og styrke beredskapen for å håndtere også de mest alvorlige krisene er den digitale infrastrukturen helt sentral, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Annonse:
Folk og infrastruktur treffes stadig ofte av ekstremvær – som uværet Hans i 2023. Da mistet Ål og andre kommuner i Hallingdal dekning fra mobil og internett over lengre tid. Én av fem innbyggere kunne ikke gjøres rede for. 80 prosent av basestasjonene falt ut. Slike kriser, krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, gjør at vi må forberede oss på sabotasje mot kritisk infrastruktur.
– I en stadig mer digitalisert hverdag er tilgjengelighet helt avgjørende for tryggheten vår. Denne planen er avgjørende for at de digitale tjenestene fungerer eller kan gjenopprettes raskere ved kriser, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Regjeringen la i mai frem Nasjonal sikkerhetsstrategi, og la i januar frem totalberedskapsmeldingen, med et tydelig mål om at samfunnet må forberede seg på kriser og krig. Sikkerhetsplanen følger opp disse.
Sikkerhetsplanen for digital infrastruktur økter takten betydelig på en rekke tiltak, og iverksetter nye tiltak, som myndighetene og teleselskapene skal gjennomføre sammen. Dette vil være et viktig ledd i regjeringens arbeid for å øke nasjonal trygghet og beredskap.
- Dobbelt så mange kommuner skal få forsterket ekom frem til 2030. Det innebærer en dobling av takten sammenlignet med dagens utbyggingstempo. Forsterket ekom styrker mobildekningen til alle de tre mobilnettene i et område som dekker kommunesentre med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier.
- Dobbel takt på gjennomføring av regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, med tilhørende tiltak.
- 100 nye områder får 12-24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få 8-24 timers reservestrøm.
- Regjeringen vil teste ut troverdige reserveløsninger i samarbeid med frivillige kommuner, som skal kunne gjenopprette mobildekningen med enkle og transportable løsninger. Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke regional autonomi.
- Regjeringen vil se på hvordan vi kan styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner, som tidsstyring (nøyaktig tid) og posisjonering.
- Regjeringen vil utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt i Norge. Det kan gi et stort løft for å øke dekningen og tilgjengeligheten utover 4G/5G.
- Regjeringen vil styrke den digitale egenberedskapen, slik at lokal, regional og nasjonal kriseledelse kan gjennomføres selv ved store og langvarige utfall.
Sikkerhetsplanen følger opp regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, som peker på tre hovedprioriteringer: forsvarsevnen, motstandsdyktighet i samfunnet og økonomisk sikkerhet. Digital infrastruktur understøtter alle tre hovedprioriteringene.
– For at vi skal lykkes, må teletilbyderne også bidra. Vi etablerer derfor et program og flere prosjekter, der myndighetene, tilbyderne og andre relevante parter vil bidra for å sikre fremdrift og best mulig resultater, sier Tung.
Sikkerhetsplanen skal iverksettes fra 2026 til 2030.
Kilde: regjeringen.no
