Oodi – når innbyggerne får designe biblioteket

Foto: Torbjørn Vinje

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Helsinkis sentrumsbibliotek Oodi er blitt symbolet på hva et bibliotek kan være når innbyggerne får være med på å bestemme. 

På studieturen til Helsinki fikk styret og daglig leder et godt innblikk i både arkitektonisk utforming og hva Oodi tilbyr. Vår kunnskapsrike guide Emilie Pirttinen svarte villig på alle spørsmål vi hadde.

– I sommer hadde vi som regel 9–10 000 besøkende om dagen, forteller Emilie.

Byens innbyggere ble invitert til å fortelle hva de ønsket seg av et nytt bibliotek i sentrum. Gjennom workshops, spørreundersøkelser og åpne kampanjer ble ideer samlet inn – fra helt hverdagslige behov til mer dristige forslag (noen ønsket sauna, som kanskje ikke er så overraskende i Finsk sammenheng).

I trappehallen møter vi kunstverket Omistuskirjoitus: vegger fylt med mange av forslagene som kom inn. Øverst står Kaikille – for alle. Den formuleringen setter tonen for resten av huset.

Fra 1. etasje. Foto: Torbjørn Vinje

• Bestseller-øyene med populære bøker du ikke kan reservere – her gjelder flaks og timing.
• Åpen infodisk og datamaskiner for alle – lav terskel for utskrift og praktisk hjelp.
• Helsinki-info og EU@Oodi sitter side om side med biblioteket og hjelper med alt fra offentlige skjemaer til jobb- og immigrasjonsspørsmål.
• Majasalen – fleksibel arrangementsal der veggene kan åpnes mot foajéen.
• Kino Regina i samarbeidsdrift med KAVI – fra filmhistorie til retrospektiver.
• Kafé og naturlig gjennomstrømning av folk hele dagen (her hadde vi en god og sunn lunsj etter omvisningen).

–  Tjenestene dere ser her, er i stor grad det folk i byen selv ønsket seg, understreker Emilie Pirttinen.

Fra 1. etasje. Foto: Torbjørn Vinje

Fra 2. etasje: – Alle kan bruke PC‑ene – du trenger ikke lånekort, forteller Emilie Pirttinen. Foto: Torbjørn Vinje

Denne etasjen er et urbant verksted mer enn et tradisjonelt bibliotek:

• Urban Workshop (Kaupunkiverstas): 3D‑printere, laserkutter (krever introduksjon), UV‑printer, vinylkutter og storformatskriver. I tillegg mediestasjoner, symaskiner og elektronikkbenker. Her produserer innbyggerne alt fra plakater og prototyper til instrumentkasser.
• Studioer og gaming: Lydstudioer, foto/video‑studio og spillrom. Utrustningen er kostbar – derfor registreres bruk via bibliotekskort.
• Grupperom og arbeidsrom: Gratis, men må bookes. Mange bruker disse til konsentrasjon, intervjuer og småmøter.
• Kjøkkenet: Leies oftest til matkurs og åpne arrangementer – et eksempel på hvordan et bibliotek kan støtte aktivitet og læring, ikke bare lesing.
• Stille sone og lesesal: I motsatt ende ligger en egen stille fløy for dem som vil lese eller jobbe uforstyrret.

Oodi praktiserer selvbetjening med gode instruksjoner. De ansatte veileder ved behov – men det forventes at du lærer og prøver selv. Unntaket er laserkutteren, der sikkerheten krever opplæring.

– Vi liker å teste nye ting – Oodi blir aldri helt ‘ferdig’, understreker Emilie Pirttinen med et smil.

Annonse (artikkelen fortsetter etter annonsen):

Fra 3. etasje: – Bøkene du ser i bokhimmelen er hele samlingen vår her – vi har ikke mer på lager, forteller Emilie Pirttinen. Foto: Torbjørn Vinje

Øverst åpner biblioteket seg i et lyst og fredelig landskap av bøker, lesekroker og kaffepunkt. Her finnes også et åpent arrangementsområde der forbipasserende ofte stopper og lytter. 

Ute på Borgers balkong har publikum utsikt mot Riksdagen – på samme høyde – en bevisst gest om likeverdet mellom kunnskap og politikk.

Fra 3. etasje. Foto: Torgeir Endre Torgersen

Oodi legger til rette for barn og unge – med egne soner, aktiviteter og lav terskel for å henge, lese og lære. Foto: Tuomas Uusheimo / Oodi

• Barneavdelingen er robust og populær – men med klare personvernsregler: fotografering av barn er ikke tillatt i området.
• Ungdomsloftet drives som et samarbeid mellom biblioteket og byens ungdomstjenester. Her er det voksenfrie soner enkelte tider, og ungdomsarbeidere er til stede på kveldstid.

Bøkene som returneres i første etasje sorteres i kjelleren og sendes opp i fulle kasser. Tre mobile roboter – Tatu, Patu og Veera (oppkalt etter figurer i finsk barnelitteratur) – frakter kassene til riktig etasje. Barn (og voksne) hilser gjerne når robotene ruller forbi.

En ung bruker i «bokhimmelen» sammen med en voksen. Foto: Jonna Pennanen / Oodi

Oodi er bevisst åpent: glassvegger og innsyn gjør rommene trygge og inviterende – samtidig som det forebygger hærverk. Vaktholdet er synlig, og huset har tydelige soner for samtale vs. stillhet.

– Dette er et åpent bibliotek. Synlighet skaper trygghet, sier Emilie Pirttanen.

Helsinki er tospråklig; derfor er all skilting på finsk og svensk, og fordi Oodi har så mange besøkende, gjentas all praktisk informasjon også på engelsk.

• Start med medvirkning: Samle ønsker før du planlegger funksjoner – ikke etterpå.
• Gi plass til å skape: Kombiner biblioteket med verksted, studio og gaming.
• Flytt tjenester inn: La innbyggertorg, info og veiledning være tilstede i biblioteket.
• Bygg for synlighet: Glassvegger, åpne trapper og soner skaper trygghet og energi.
• Tenk flerbruk: Saler med fleksible vegger, kjøkken for kurs, rom som lett kan ommøbleres.
• Ta utsikten i bruk: En balkong eller takterrasse kan bli stedets nye møtepunkt.

• Booking: Rom og utstyr reserveres digitalt (Varaamo). Det finnes også telefonhjelp og skrankehjelp for dem som ikke kan logge inn.
• Mat og drikke: Tillatt i åpne soner, ikke i stille lesesal.
• Foto: Hele huset kan fotograferes, men ikke barn i barneområdet.

Oodi gir assosiasjoner til et skip sett fra fronten (baugen). Foto: Torbjørn Vinje

• Notater fra omvisning med Emilie Pirttinen.
• Grundig undersøkelse av kilder ved hjelp av KI, der den viktigste var Oodi.