Fragmenteringens pris
Liv Rossow startet sitt innlegg med å påpeke en urovekkende trend:
«Hvis vi ikke gjør radikale endringer på hvordan vi leverer helsetjenester, må hver tredje nordmann i arbeidsfør alder jobbe i helsesektoren innen 2060», sa hun.
Hun beskrev hvordan et stadig mer spesialisert helsevesen skaper flere overgangspunkter mellom aktører, noe som gjør pasienter sårbare:
«Det vi gjør i dag når vi ikke deler helseopplysninger, er at vi legger ansvaret og byrden over på individet. Offentlig sektor blir ikke det sikkerhetsnettet det burde være.»
Tre gripende eksempler
Rossow delte tre historier som illustrerer konsekvensene av manglende deling:
- Ida – Gravid med sitt andre barn, døde etter flere kontakter med helsevesenet som ikke kjente til hverandres involvering.
- Anne – Alvorlig psykisk syk, døde ensom og underernært i sin kommunale leilighet.
- Christoffer – En åtteåring som døde etter mishandling, til tross for at flere instanser visste om situasjonen uten å samarbeide.
«Deling av helseopplysninger handler om mer enn effektivitet. Det handler om å redde liv,» understreket hun.
Prioritering og ledelse
Rossow påpekte at å prioritere noe opp krever at noe annet prioriteres ned, noe som ofte skaper motstand:
«Vi liker ikke å prioritere ned i Norge, fordi vi har hatt så god råd. Men det er en nødvendighet.»
Hun kritiserte også dagens juridiske prosesser som ofte hemmer fremgang:
«Når jussen sier ‘vet ikke’, stopper alt opp. Vi trenger ledere som tør å veie juridiske hensyn opp mot samfunnsinteresser.»
Løsninger for fremtiden
Rossow presenterte konkrete løsninger som hun mente kunne bidra til et bedre helsevesen:
- Bred tilgang til helseopplysninger:
«Helsepersonell bør ha tilgang til dine helseopplysninger uavhengig av hvor de ble samlet inn, så lenge de behandler deg,» sa hun.
- Risikovurderinger i kontekst:
«I stedet for å vurdere løsninger opp mot en optimal fremtid, bør vi måle dem mot dagens situasjon. Det er der forbedringene virkelig betyr noe.»
Et kall til handling
Rossow avsluttet med en tydelig appell til publikum:
«Vi kan ikke tillate at utviklingen stopper opp fordi vi er redde for endring. Hvis vi skal bli verdens mest digitaliserte land, må vi prioritere områder der det virkelig trengs. For å redde liv, må vi tørre å tenke annerledes.»
