Generalistkommuneprinsippet utfordres
Norske kommuner er forpliktet til å levere like tjenester, uavhengig av størrelse og ressurser. Dette prinsippet utfordres av økende krav fra innbyggere, teknologisk utvikling og strammere økonomiske rammer. Forskjellen mellom kommunene er stor, selv i en sentral region som Gardermoregionen. Små kommuner har langt færre ressurser enn større kommuner, men må likevel ivareta de samme oppgavene.
Behov for smartere løsninger
Forfatterne peker på et uforløst potensial i Kommune-Norge. Mange administrative oppgaver kan samordnes for å sikre mer effektive tjenester. Arkivtjenester, IT-løsninger og lønnskjøring er eksempler på oppgaver som er like i alle kommuner og dermed egner seg for felles løsninger.
Enkelte tjenester er i dag unødvendig fragmenterte. For eksempel er det 357 separate arkivløsninger i norske kommuner – dette kunne vært én. Det samme gjelder for digitale tjenester, hvor et felles teknologisk plattform kunne gitt stordriftsfordeler.
Fordeler og utfordringer ved samordning
Samordning vil kunne frigjøre ressurser og sikre bedre tjenester, men krever politisk mot. Bekymringer om tap av arbeidsplasser og lokal styring må tas på alvor. Samtidig argumenterer forfatterne for at samarbeid ikke bør sees som en trussel mot lokaldemokratiet, men som et verktøy for å styrke det.
Gjennom samarbeid kan kommunene prioritere kjerneoppgaver som skole, eldreomsorg og lokalt næringsliv, i stedet for å bruke unødvendige ressurser på parallelle administrative systemer.
Tid for handling
Den økonomiske utviklingen gjør at kommunene må tenke nytt. Ifølge forfatterne er tiden overmoden for fellestenkning og strukturelle endringer. De utfordrer KS, Kommunal- og distriktsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til å ta grep for å sikre bærekraftige kommunale tjenester i fremtiden.
Kilde: kommunal-rapport.no
