Selv små digitale hendelser kan bidra til å avsløre store kriminelle nettverk

Produsent: Torbjørn Vinje

– Se for deg at du kommer på jobb. Og alt av elektronisk informasjon er utilgjengelig og låst.

Slik innledet Magnus Rødseth fra Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos foredraget «Umulig å løse» under Cyberforum 5. oktober.

Ordresystemet fungerer ikke. Lønnssystemet er utilgjengelig. Kundelistene er borte, og de ansatte kommer ikke videre med arbeidsoppgavene sine.

Scenarioet var langt på vei virkelighet for Norsk Hydro da selskapet ble rammet av et omfattende løsepengevirusangrep i 2019. Store deler av datasystemene ble kryptert, og de økonomiske konsekvensene ble enorme.

Men Rødseths hovedbudskap handlet ikke først og fremst om selve angrepet. Det handlet om hvorfor politiet fortsetter å etterforske slike saker, selv når gjerningspersonene befinner seg i andre land og skjuler seg bak digitale identiteter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Hvorfor etterforske det som virker umulig?

– Hvorfor bruker politiet ressurser på å etterforske en sak?

Spørsmålet ble stilt allerede på en av de første pressekonferansene etter angrepet mot Hydro. Rødseth tok det opp igjen for å forklare hvordan politiets arbeid har utviklet seg.

Tradisjonelt har etterforskning av cyberkriminalitet i stor grad vært rettet mot bestemte skadevarer og kriminelle grupperinger. Etter hvert har politiet erfart at virkeligheten er mer sammensatt.

Kriminelle aktører bytter navn, samarbeider på tvers av grupper og tilbyr hverandre spesialiserte tjenester. De kan være involvert i flere typer digitale angrep uten at forbindelsen mellom sakene er åpenbar.

– I stedet for å se på skadevarer fokuserer vi på menneskene bak, forklarte Rødseth.

Gjennom etterforskningen av Hydro-angrepet og senere saker har politiet avdekket forbindelser mellom personer og kriminelle nettverk som tidligere framsto som uavhengige av hverandre.

Rødseth fortalte at Norge, sammen med andre land, har tatt initiativ til et arbeid med å kartlegge internasjonale cyberkriminelle. På konferansen opplyste han at mer enn 400 aktører var kartlagt.

Dette arbeidet bygger på informasjon som samles inn over lang tid, ofte fra mange forskjellige land og virksomheter.

En liten hendelse kan være en viktig puslespillbrikke

En av utfordringene politiet møter, er at svært mange digitale hendelser aldri blir anmeldt.

Noen virksomheter mener skaden er for liten. Andre regner med at politiet uansett ikke vil klare å oppklare saken. Mange ønsker først og fremst å gjenopprette systemene og komme tilbake til normal drift.

Men det som virker ubetydelig for den enkelte virksomheten, kan ha langt større verdi når informasjonen ses i sammenheng med andre hendelser.

– Informasjon som virker ubetydelig for én virksomhet, kan være veldig viktig for politiet, understreket Rødseth.

Et digitalt spor fra én virksomhet kan kobles til et spor fra en annen. En IP-adresse, en e-post, et betalingskrav eller en beskrivelse av framgangsmåten kan bidra til å identifisere hvem som står bak.

Dermed kan informasjonen få betydning langt utover saken den opprinnelig stammer fra.

– For cybersikkerhet er det en dugnad.

Rødseth advarte mot å tenke at det er tilstrekkelig å sikre sin egen virksomhet bedre enn naboen.

Når kriminelle nettverk stadig utvikler metodene sine, er det nødvendig å samarbeide og dele informasjon for å styrke den samlede motstandskraften.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Politiet kan avverge angrep før skaden skjer

Et viktig poeng i foredraget var at etterforskning ikke bare handler om å finne og straffe gjerningspersoner.

Informasjonen politiet samler inn, kan også brukes til å oppdage pågående angrep og advare nye potensielle ofre.

Rødseth fortalte om tilfeller der etterforskningen har avdekket at kriminelle allerede har skaffet seg tilgang til virksomheters datasystemer.

Gjennom internasjonalt politisamarbeid har det vært mulig å varsle virksomheter før skadeomfanget ble større.

– Det er mer enn bare straffeforfølging, forklarte Rødseth.

Han trakk fram hvordan informasjon fra enkeltsaker kan bidra til å avdekke andre ofre, identifisere sårbarheter og gi bedre forståelse av hvordan kriminelle nettverk opererer.

Etterforskning kan dermed få en direkte forebyggende effekt, også i saker der den opprinnelige gjerningspersonen ikke blir pågrepet.

Førstelinjen kan spille en viktig rolle

Hva betyr dette for medarbeidere i innbyggerservice, servicetorg og andre offentlige førstelinjetjenester?

De møter daglig mennesker som trenger hjelp til digitale tjenester. Noen forteller om mistenkelige meldinger, problemer med innlogging eller svindelforsøk. Andre har kanskje allerede opplevd at uvedkommende har fått tilgang til personlige opplysninger.

Slike henvendelser handler ofte om mer enn det konkrete problemet innbyggeren ønsker hjelp til.

En medarbeider i førstelinjen trenger ikke være ekspert på cyberkriminalitet. Men hen kan bidra ved å lytte, ta bekymringen på alvor og veilede innbyggeren videre til riktig instans.

Det er viktig å skille mellom tekniske problemer, mistanke om svindel og forhold som bør anmeldes til politiet. Samtidig bør innbyggere som har vært utsatt for kriminalitet, få vite at en anmeldelse kan ha verdi selv om den enkelte saken ikke nødvendigvis blir oppklart.

Det samme gjelder internt i offentlige virksomheter. Ansatte som oppdager mistenkelige forhold, må kjenne rutinene for å melde fra, slik at informasjonen kan vurderes og håndteres av riktig fagmiljø.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Nå kan datakriminalitet anmeldes digitalt

Under foredraget trakk Rødseth fram en viktig forbedring: Det er nå mulig å anmelde datakriminalitet digitalt.

Det senker terskelen for å melde fra og gjør det enklere å bidra med informasjon.

– Men vit at all den informasjonen vi får, brukes og settes i en større kontekst.

Politiets digitale anmeldelsesløsning omfatter blant annet datakriminalitet og bedrageri. Politiet understreker at opplysninger fra anmeldelser kan bidra til å se saker i sammenheng og utvikle forebyggende tiltak.

For innbyggerservice betyr dette også at medarbeiderne kan vise innbyggere til en konkret digital tjeneste når de trenger å anmelde slike forhold.

Ingen hendelse er nødvendigvis for liten

Rødseth avsluttet med å vende tilbake til spørsmålet som ga foredraget tittelen «Umulig å løse».

For selv om internasjonal cyberkriminalitet er vanskelig å etterforske, betyr ikke det at arbeidet er nytteløst.

– Det er ikke umulig. Det er vanskelig, fordi disse aktørene er veldig gode på anonymitet.

Han viste til at etterforskningen av Hydro-angrepet og andre saker har ført til pågripelser, domfellelser og avverging av nye angrep.

Resultatene kommer ikke nødvendigvis raskt. Noen ganger kan det ta mange år før informasjonen fra én sak får avgjørende betydning i en annen.

For ansatte i offentlig sektor er lærdommen tydelig: Å melde fra om mistenkelige digitale hendelser er ikke bare et spørsmål om å beskytte egen virksomhet.

Det er også et bidrag til fellesskapets sikkerhet.

For den lille informasjonen som virker ubetydelig i dag, kan vise seg å være puslespillbrikken som mangler i morgen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

• Tale transkribert til tekst med JoJo / NB Whisper. Det kan forekomme feil i transkripsjonen.
• Transkripsjonen er bearbeidet med en språkmodell. Sitater kan være språklig redigert for bedre lesbarhet, med mål om å bevare det opprinnelige meningsinnholdet.
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, med redaksjonelle vurderinger av innhold, vinkling og relevans for offentlig førstelinje.