Databasen inneholder unike data om kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet, både politisk og administrativt. Les rapporten her: Kommunal organisering 2024: Redegjørelse for Kommunal- og distriktsdepartementets organisasjonsdatabase

Les mer.

Resultatene på 3 minutter (video).

Kilde: regjeringen.no

Kommunedirektøren har fått økt innflytelse

Rapporten gir en omfattende oversikt over norske kommuners og fylkeskommuners organisering, med data fra Organisasjonsdatabasen. Denne databasen har samlet inn informasjon siden 1995 og gir innsikt i politisk og administrativ organisering, tjenestestruktur og innbyggerinvolvering. Her er de viktigste funnene:

1. Politisk organisering

  • Mindre delegering til formannskapet: Formannskapet har fått en mer avgrenset rolle, med mindre myndighet til å fatte endelige beslutninger.
  • Styrking av kommunedirektørens rolle: Kommunedirektøren har fått økt innflytelse i budsjettprosessen, særlig i større kommuner og sammenslåtte kommuner.

2. Administrativ organisering

  • Økt administrativ delegering: Flere kommuner delegerer oppgaver fra kommunestyret til kommunedirektøren og videre til enhetsledere. Dette er mer utbredt i større kommuner.
  • Distriktsbasert organisering: Andelen kommuner med distriktsorganisering har økt fra 10–20 % tidligere til over 37 % i 2024, særlig i sammenslåtte kommuner.

3. Administrativ kapasitet

  • Store variasjoner: Kapasiteten er størst innen psykisk helse/rusarbeid og samfunns- og arealplanlegging, mens det er mindre ressurser til koordinering på tvers av sektorer og internasjonalt arbeid.
  • Store kommuner har flere ressurser: Mindre kommuner har færre organisatoriske og personalmessige ressurser sammenlignet med store kommuner.

4. Interkommunalt samarbeid

  • Barnevern og legevakt dominerer: Interkommunalt samarbeid er mest utbredt innen barnevern, PPT, legevakt og krisesenter.
  • Lavt innslag av private aktører: Kommunene benytter i liten grad private eller frivillige aktører, med unntak av enkelte tekniske tjenester.

5. Konkurranseutsetting

  • Lavt omfang generelt: Konkurranseutsetting er mest utbredt innen tekniske tjenester som vei- og vedlikeholdsdrift, men sjeldnere i velferdsoppgaver.
  • Hjemmehjelp og institusjonspleie: Kun 10 % av kommunene har konkurranseutsatt hjemmehjelp, og 8 % pleie- og omsorgstjenester i institusjoner.

6. Innbyggermedvirkning

  • Stabilt nivå: Kommunene bruker tradisjonelle tiltak som folkemøter og høringer, mens faste kanaler for budsjettinnspill er mindre vanlige.
  • Digitale løsninger øker: Bruken av digitale verktøy for innbyggermedvirkning har økt, mens nettbaserte diskusjonsfora har gått tilbake.
  • Større kommuner er mer aktive: Innbyggermedvirkningstiltak er mer utbredt i større kommuner enn i mindre.

7. Datakvalitet

  • Høy svarprosent: I 2024 svarte 319 av 356 kommuner (89,6 %) på undersøkelsen, men enkelte spørsmål ble ikke besvart av alle. Fylkeskommunene hadde 100 % deltakelse.
  • Egnet for helhetlige analyser: Dataene gir god innsikt i nasjonale trender, men er mindre presise på individnivå for hver kommune.

Oppsummert: Rapporten viser en vedvarende utvikling mot sterkere sentralisering i kommunene, med økt administrativ kapasitet og digitalisering, men også utfordringer knyttet til tilgjengelighet og ressurser i mindre kommuner. Indeksene for delegering, samarbeid og innbyggermedvirkning viser stabile trender, med enkelte mindre endringer. For mer detaljert informasjon kan du besøke Organisasjonsdatabasen.no.

Sammendraget er laget ved hjelp av ChatGPT.