Tredjepartsopplysninger danner grunnlaget for 450 milliarder kroner av statens inntekter gjennom personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift (Skatteetaten 2018a). Bruk av registerdata og tredjepartsopplysninger til forhåndsutfylling av skattemeldingen er enkelt for den skattepliktige og bidrar til at flere betaler riktig skatt (Kleven, Knudsen, Kreiner, Pedersen og Saez 2011, Olsen 2013, Slemrod 2018). Registerdata og tredjepartsopplysninger som brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen omtaler vi ofte som grunnlagsdata.
Skatteetaten har de senere årene gjort betydelige investeringer for å modernisere sine grunnlagsdatasystemer. Moderniseringen skal bidra til å forenkle og effektivisere innsendingen for tredjeparter, forbedre kvalitetssikringen av dataene, og tilrettelegge for innføring av tredjepartsopplysninger på nye områder.
Utviklingen med mer tredjepartsopplysninger og mindre egenrapportering fra den skattepliktige har vært bra. Men også tredjepartsopplysninger kan være mangelfulle og inneholde feil. Det kan være flere årsaker til dette. Eksempelvis kan store banker få systemfeil som ikke oppdages ved innsending av tredjepartsopplysninger, arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om å underrapportere lønn eller den nye styrelederen kan være ukjent med at boligsameiet er en opplysningspliktig tredjepart.
Den skattepliktige er selv ansvarlig for å avgi riktige opplysninger, men vil ikke nødvendigvis oppdage feil i forhåndsutfylte opplysninger på skattemeldingen. Skatteetaten kvalitetssikrer tredjepartsopplysningene, men kan ikke fange opp alle feil.
Gjennom analyser har Skatteetaten derfor sett nærmere på følgende tre risikoer:
- Opplysningspliktig tredjepart er ikke registrert i Skatteetatens tredjepartsregister.
- Godkjente tredjepartsopplysninger forhåndsutfylles ikke på skattemeldingen.
- Forhåndsutfylte tredjepartsopplysninger på skattemeldingen inneholder uoppdagede feil.
Kilde: Skatteetaten.no
