Teknologi i praksis: Bedrifter som bygger fremtiden

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Når teknologi møter domeneekspertise, kan resultatene bli både målbare og samfunnsnyttige. I konferansebolken Teknologi i praksis fikk publikum innsikt i hvordan fem ulike selskaper – fra kjøttproduksjon til datasentre og inkluderingsbransjen – tar i bruk KI og automatisering for å skape smartere og mer bærekraftige løsninger.

– Teknologi og digitalisering kan bidra til energieffektivisering. Og det gjør de allerede, sa Camila Medina fra Schneider Electric.

Hun viste hvordan selskapets EcoStruxure-plattform, som kombinerer IoT, AI og maskinlæring, brukes i alt fra datasentre og sykehus til Nasjonalmuseet og store kontorbygg. Gjennom sanntidsdata og prediktiv analyse kan kundene redusere energiforbruket med opptil 80 prosent.

– Vi må gjøre mer med mindre. Det gjelder både ressurser og utslipp, sa Medina, og pekte på hvordan deres teknologi har bidratt til at gamle bygg, som Entras eiendommer, har gått fra energiklasse D til A.

– Hvis vi ignorerer kjøttindustrien, ignorerer vi en av de største utslippskildene i verden, sa Engebreth Faerden fra Völur.

Han presenterte selskapets AI-løsning som optimaliserer hele verdikjeden i kjøttproduksjon. Ved å bruke data fra slakterier og fabrikker – om blant annet kjøttype og produksjonslinjer – kan produsentene bruke færre dyr og likevel møte markedets behov.

– I samarbeid med Nortura klarte vi å vise at samme produksjonsnivå kunne oppnås med nesten ti prosent færre dyr. Globalt ville det bety 30 millioner færre kuer – eller samme klimakutt som å fjerne utslippene fra hele verdens flytrafikk.

– Norge har ikke et mål om tre prosent sykefravær. Men det har vi, sa Simon Laugsand fra helseteknologiselskapet ABEL.

ABELs løsning kombinerer forskning, individuell helseveiledning og digital teknologi. Med konkrete historier – blant annet om trebarnsmoren Tone, som gikk fra 100 % ufør til fullt arbeid – viste Laugsand hvordan selskapet har skapt dokumentert helseeffekt for over 80 000 brukere.

– Vi har kunder i både offentlig og privat sektor, og gjennomsnittlig sykefravær reduseres med 50,4 % i løpet av fire måneder, fortalte han.

– Hvordan lærer man en AI å se feil den aldri har sett før? Man skaper en digital verden hvor feilene kan simuleres, forklarte Svein Juvastøl Løken fra Capgemini.

Ved hjelp av syntetiske datasett, 3D-modeller og virtuelle miljøer trener selskapet AI-modeller til å detektere sprekker i flammetårn eller farlige situasjoner i fornøyelsesparker – uten behov for reelle ulykker eller massive mengder manuell merking av data.

– Vi genererte 45 000 bilder på tre dager. Det ville tidligere tatt år, sa Løken.

– Hva om KI ikke ekskluderer, men inkluderer? spurte Modolf Moen fra Arbeid & Inkludering i NHO.

Moen presenterte Klara, en KI-basert rådgiver utviklet for jobbveiledere. Klara bruker offentlige og egne datakilder til å koble arbeidssøkere med relevante arbeidsgivere – og gir anbefalinger basert på etterspørsel, kompetanse og lokal arbeidsmarkedssituasjon.

– Vi sparer to timer per kandidat i søk etter arbeidsgiver. Og den tiden brukes nå til det som betyr mest: relasjonsbygging og oppfølging, sa Moen.

– Vi må tørre å dele utfordringer. Da kan vi sammen skape bedre løsninger, sa Camila Medina.

I neste bolk møttes bedriftene i en felles panelsamtale om hvordan offentlig og privat sektor kan spille hverandre gode. Det kan du lese om i neste artikkel.

• Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje