Produsent: Torbjørn Vinje, daglige leder, Forum for offentlig service
Artikkelen er en del av vår dekning av DSOP-konferansen 2026, som markerer ti år med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.
– For meg er DSOP mer enn noen sterke virksomheter som samarbeider. Det er en måte å samarbeide på som viser et verdisett.
Hans Christian Holte var blant initiativtakerne da Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) ble etablert i 2016. Under jubileumskonferansen på Carls i Oslo 16. oktober så han tilbake på ti år med samarbeid, store gevinster og enkelte krevende prosjekter.
Holte har tidligere vært direktør for både Skatteetaten og Nav. Nå leder han KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet.
Foredraget hadde tittelen «Ti år med DSOP – mens farten øker», og Holte benyttet anledningen til å trekke linjene fra de første digitaliseringsprosjektene til utfordringene Norge nå står overfor med kunstig intelligens.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Åpenhet, ærlighet og raushet
DSOP ble etablert som et samarbeid mellom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen. Ambisjonen var å finne løsninger som kunne forenkle informasjonsutvekslingen mellom offentlig og privat sektor.
Siden har flere offentlige virksomheter sluttet seg til, og samarbeidet har utviklet en rekke tjenester som gjør hverdagen enklere for innbyggere, næringsliv og myndigheter.
Men ifølge Holte er det ikke først og fremst teknologi eller organisering som forklarer resultatene.
– Det handler om åpenhet. Det handler om ærlighet. Det handler om raushet. Det handler om en evne til, i fellesskap, å se mot mål som er større enn det hver enkelt av oss har innenfor vårt eget ansvarsområde.
Han understreket samtidig at dette er verdier som krever kontinuerlig innsats.
– Vi lever opp til disse verdiene i våre beste øyeblikk. Vi er ikke alltid der.
Det er nettopp evnen til å sette felles samfunnsmål foran egne organisatoriske interesser som har gjort DSOP til et viktig eksempel på samarbeid på tvers av sektorer.
Fra papirarbeid til millioner av digitale samtykker
Det mest kjente resultatet er samtykkebasert lånesøknad.
Tidligere måtte bankkunder selv samle inn og levere lønnsslipper, skattemeldinger og andre økonomiske opplysninger når de søkte om boliglån. Prosessen var tidkrevende, både for kunden og banken, og dokumentene kunne inneholde feil eller bli manipulert.
Gjennom DSOP ble det utviklet en løsning der lånesøkeren digitalt kan samtykke til at banken henter nødvendige opplysninger direkte fra Skatteetaten.
Holte viste til tall som illustrerer hvor omfattende endringen har vært.
Da løsningen ble satt i produksjon i 2018, ble det registrert rundt 567 000 digitale samtykker. I 2024 hadde antallet økt til over 4,3 millioner.
Også de økonomiske gevinstberegningene har vokst betydelig.
– I 2018 beregnet vi at vi kunne spare seks milliarder kroner over ti år. Beregningen vi har i dag, er 21,4 milliarder. Det er ikke småpenger.
De 21,4 milliardene er en beregnet nytteverdi over en tiårsperiode, ikke en sum som allerede er realisert. Likevel illustrerer tallene hvilket potensial som ligger i å forenkle omfattende arbeidsprosesser.
For Holte var det imidlertid en annen gevinst som veide minst like tungt: Verdien av bedre tjenester og et godt forhold mellom innbyggerne og offentlige myndigheter.
– Jeg tror det aller viktigste ligger i den dimensjonen, rett og slett. Gjøre det enkelt for folk.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Ikke alle prosjekter har vært enkle
Holte la ikke skjul på at tiårsperioden også har inneholdt frustrasjoner og tilbakeslag.
Han trakk særlig fram arbeidet med kontrollinformasjon, som har vært langt mer krevende enn flere av de andre prosjektene.
Her møtte samarbeidet utfordringer knyttet til ulike interesser, standpunkter og måter å arbeide på.
– Da lignet vi litt mer på et grått og tungt samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter, sa Holte.
Han beskrev hvordan aktørene til tider hadde vanskeligheter med å bevege seg bort fra egne posisjoner og finne et felles perspektiv.
Men utfordringene forsvant ikke selv om partene ble stående fast.
– Vi måtte løse dem, og det tok, la oss si, ni år.
Erfaringene fra de krevende prosjektene har ifølge Holte vært vel så lærerike som suksessene.
De har vist hvorfor samarbeidet er avhengig av åpenhet, ærlighet, raushet og evnen til å se forbi egne organisatoriske interesser.
Dermed ble jubileumsforedraget også en påminnelse om at digitalisering ikke nødvendigvis går raskt, selv når teknologien er tilgjengelig. Juridiske forhold, organisasjonskultur og manglende felles forståelse kan være vel så store hindringer.
Da pandemien kom, tok det bare tre uker
Et av de sterkeste eksemplene på verdien av et etablert samarbeid kom våren 2020.
Da koronapandemien rammet Norge, trengte næringslivet raskt en ordning som kunne kompensere bedrifter for store inntektsfall.
Skatteetaten fikk i oppdrag å utvikle den digitale løsningen, i samarbeid med aktører fra finansnæringen og offentlig sektor.
Arbeidet startet 27. mars 2020. Allerede 18. april åpnet søknadsportalen.
Tre uker var nok til å etablere en omfattende digital ordning som skulle hjelpe kriserammede virksomheter.
Holte er overbevist om at erfaringene fra DSOP var avgjørende for at dette lot seg gjennomføre så raskt.
– Jeg er helt overbevist om at erfaringene fra samarbeidet om samtykkebasert lånesøknad var avgjørende for at vi fikk utviklet kompensasjonsordningen for næringslivet på tre uker.
Poenget var at aktørene allerede kjente hverandre. De hadde utviklet tillit, erfaring med samhandling og en forståelse av hvordan de kunne løse krevende oppgaver sammen.
Når krisen kom, kunne de bygge videre på dette i stedet for å begynne fra bunnen av.
For Holte er dette et eksempel på hvordan samarbeidsrelasjoner som bygges over tid, kan bli en nasjonal styrke når samfunnet møter nye utfordringer.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Nå skal erfaringene brukes i KI Norge
Ti år etter etableringen av DSOP står Norge overfor en ny teknologisk omveltning.
Kunstig intelligens utvikler seg raskt og skaper nye muligheter for både offentlig og privat sektor. Samtidig reiser teknologien spørsmål om personvern, rettssikkerhet, tillit og ansvar.
Holte leder nå KI Norge, regjeringens nasjonale satsing for å fremme trygg, ansvarlig og innovativ bruk av kunstig intelligens.
Han beskrev oppdraget med en betydelig grad av ydmykhet.
– Vi skal etter beste evne bidra til en utvikling og anvendelse av kunstig intelligens i Norge som er både trygg, ansvarlig og innovativ.
Ambisjonen er å finne en rolle som gir størst mulig verdi for offentlige og private virksomheter, samtidig som befolkningen opplever trygghet.
Holte mener DSOP-samarbeidet har gitt erfaringer som er direkte relevante for dette arbeidet.
Ikke nødvendigvis fordi de teknologiske løsningene er de samme, men fordi samarbeidets grunnleggende verdier fortsatt gjelder.
Åpenhet, ærlighet, raushet og evnen til å samle aktører rundt større felles mål kan bli minst like viktig i utviklingen av kunstig intelligens som det har vært gjennom ti år med digital datadeling.
Digitalisering må gjøre hverdagen enklere for folk
DSOP har etter hvert utviklet løsninger på langt flere områder enn boliglån.
Digitalt dødsbo skal gjøre det enklere for etterlatte å få oversikt over økonomiske forhold. Digital eiendomshandel effektiviserer samhandlingen mellom banker, eiendomsmeglere og myndigheter, mens digital selskapsetablering forenkler prosessen med å starte nye bedrifter.
Felles for disse løsningene er at de forsøker å fjerne unødvendige hindringer mellom virksomheter og systemer.
Sett fra innbyggernes perspektiv er dette kanskje den viktigste gevinsten.
Når opplysninger kan deles trygt mellom virksomheter som har lovlig grunnlag for det, trenger ikke innbyggerne selv å fungere som budbringere mellom ulike deler av offentlig og privat sektor.
Det kan bety færre dokumenter som må skaffes, færre opplysninger som må oppgis på nytt, og raskere avklaringer.
Dette er også relevant for offentlig førstelinje og innbyggerservice. Når bakenforliggende systemer samhandler bedre, kan ansatte bruke mindre tid på å håndtere unødvendige administrative prosesser og mer tid på mennesker som trenger veiledning og hjelp.
Samtidig stiller utviklingen store krav til at løsningene er forståelige, tilgjengelige og trygge – også for dem som ikke behersker digitale tjenester like godt.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Regjeringen vil ha mindre byråkrati
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland fra Nærings- og fiskeridepartementet åpnet konferansen med å gratulere DSOP med tiårsjubileet.
Han fremhevet samarbeidet som et godt eksempel på hva offentlig og privat sektor kan få til sammen.
Wennesland viste til regjeringens nye forenklingsstrategi, Enklere, mindre, bedre, som skal bidra til at næringslivet bruker mindre tid på rapportering og byråkrati og mer tid på verdiskaping.
Han understreket at digitalisering, datadeling og samarbeid blir stadig viktigere for Norges produktivitet og konkurransekraft.
Samtidig oppfordret han deltakerne til å fortsette arbeidet med å finne nye løsninger på tvers av virksomheter og sektorer.
Rausheten er kanskje den viktigste verdien
Mot slutten av jubileumsforedraget vendte Holte tilbake til det han hadde trukket fram innledningsvis.
DSOP har utviklet seg til et samarbeid som blir lagt merke til også utenfor Norge. Men styrken ligger ikke bare i resultatene som er oppnådd.
Den ligger i måten aktørene har lært å arbeide sammen på.
Når Holte nå skal bidra til å utvikle KI Norge, er det nettopp disse erfaringene han ønsker å ta med seg videre.
Han avsluttet med å gjenta de tre verdiene han mener har vært avgjørende gjennom DSOPs første ti år:
– Åpenhet, ærlighet og raushet.
Og av disse var det særlig én han ønsket å fremheve: rausheten.
Det er et budskap som strekker seg langt utover DSOP-samarbeidet. Skal offentlig og privat sektor lykkes med å utvikle bedre tjenester, dele informasjon på en trygg måte og utnytte mulighetene i kunstig intelligens, må virksomhetene være villige til å se utover sine egne grenser.
Målet er tross alt ikke digitalisering i seg selv, men bedre og enklere tjenester for menneskene som skal bruke dem.
10 råd: Slik lykkes vi med digitalisering og samarbeid
1. Ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Start med problemene som skal løses, ikke teknologien som skal brukes. Spør hva som faktisk vil gjøre hverdagen enklere for innbyggere og næringsliv.
2. Se forbi egen virksomhets grenser. Gode tjenester krever ofte samarbeid på tvers av etater, forvaltningsnivåer og sektorer. Sett felles samfunnsmål foran egne organisatoriske interesser.
3. Gjør åpenhet, ærlighet og raushet til grunnverdier. Del kunnskap, vær åpne om utfordringer, og gi andre aktører rom til å bidra. Tillit er en forutsetning for å lykkes sammen.
4. Slutt å bruke innbyggerne som budbringere. Når informasjon allerede finnes hos en offentlig virksomhet, bør den kunne gjenbrukes der det er nødvendig og lovlig. Innbyggerne skal slippe å levere de samme opplysningene flere ganger.
5. Bygg samarbeidsrelasjoner før krisen kommer. Erfaringene fra kompensasjonsordningen under pandemien viser verdien av etablerte nettverk. Når aktørene kjenner hverandre og har tillit, kan nye løsninger utvikles raskt.
6. Ikke gi opp når samarbeidet blir vanskelig. Ulike interesser, regelverk og organisasjonskulturer kan forsinke gode prosjekter. Vær villige til å utfordre egne standpunkter og lete etter løsninger som alle kan stille seg bak.
7. Mål mer enn økonomiske besparelser. Effektivisering er viktig, men også tidsbesparelser for innbyggerne, redusert arbeidsbelastning, bedre personvern og økt tillit må inngå i vurderingen av gevinstene.
8. Involver førstelinjen i tjenesteutviklingen. Ansatte som møter innbyggere og brukere hver dag, kjenner utfordringene og ser hvor tjenestene svikter. Bruk denne kunnskapen når nye løsninger skal utvikles og forbedres.
9. Bruk kunstig intelligens med både ambisjoner og ansvar. KI kan skape store gevinster, men løsningene må være trygge, forståelige og etterprøvbare. Vurder konsekvensene for personvern, rettssikkerhet og digital inkludering.
10. Husk hva digitaliseringen skal oppnå. Teknologi og datadeling er virkemidler, ikke mål i seg selv. Den viktigste suksessfaktoren er om løsningene gjør tjenestene enklere, tryggere og bedre for menneskene som skal bruke dem.
Rådene er redaksjonelt utledet fra foredraget og DSOPs erfaringer, supplert med førstelinjeperspektivet. De er altså ikke ti anbefalinger Holte selv presenterte.
Om artikkelen
- Artikkelen bygger på deltakelse på DSOP-konferansen 2026, 16. oktober.
- Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper. Feil kan forekomme.
- Råfil bearbeidet med en språkmodell. Sitater er språklig bearbeidet for lesbarhet.
- Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje.
