Ungdommen som fant veien tilbake: Café Hanco gir nytt håp

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Hans Christian Holte: Velkommen til dere, Amanda, Sanne og Selma. Jeg er så glad for at dere tok dere tid til å prate med meg i dag. For å starte, kan dere fortelle litt om hvor dere var i livet før dere begynte på Café Hanco?

For noen år siden var jeg dypt inne i rusmiljøet og bodde på ulike institusjoner. Det var først i år jeg bestemte meg for å bryte ut av det livet. Jeg var veldig skeptisk til Café Hanco i starten, men det har forandret livet mitt. Jeg gikk fra å ikke tørre å gå ut av huset på grunn av sosial angst, til å delta på konferanser. I dag er jeg fem måneder rusfri – for første gang på seks år.

"Jeg gikk jo fra å ikke tørre å gå ut døra med veldig høy sosial angst, til at jeg plutselig er med på konferanser. Og jeg sitter her i dag."

Holte: Det er utrolig inspirerende, Amanda. Hva med deg, Sanne? Hvordan var livet ditt før Café Hanco?

Sanne: Jeg ble mobbet mye på både barneskolen og ungdomsskolen, noe som førte til dårlig selvtillit og sosial angst. På videregående droppet jeg ut. Jeg fikk sent diagnosen ADHD, som forklarte hvorfor jeg slet med konsentrasjonen. Før jeg kom til Café Hanco, følte jeg at jeg falt helt ut av samfunnet. Nå er jeg en del av en flammegruppe som driver med sirkus og flammedans, og jeg har funnet mening igjen.

"Jeg har hatt mye problemer med lærere. Jeg har følt at de voksne rundt meg ikke har forstått meg og mine problemer. Men på Hanco har jeg fått en helt annen forståelse fra de voksne."

Holte: Og Selma, hvordan var din situasjon?

Selma: Jeg pleide å være “drømmebarnet” – glad, sosial og aktiv. Men plutselig snudde alt, og jeg falt ut av alt. Jeg isolerte meg, sluttet med håndball og venner, og alt ble verre. Jeg prøvde mange ulike videregående linjer uten hell, før jeg fant Café Hanco. Der fikk jeg en myk start tilbake til hverdagen, med hjelp til alt fra skole til praktiske ting som å håndtere Nav. Det har vært livsendrende.

"Jeg kunne aldri sette fingeren på hva det var. Noe som var veldig frustrerende. For når du blir spurt: Hva er problemet? Hva er det vi kan hjelpe deg med? Så hadde jeg ikke noe svar på det."

Holte: Det er tydelig at Café Hanco har betydd mye for dere alle. Hva er det med dette stedet som gjør det så spesielt?

• Mer om Café Hanco: NAV konferansen ‘Unge nå til dags’ – se filmen

Amanda: Det er tryggheten og omsorgen fra de ansatte. De ser deg og bryr seg virkelig. Det var det som fikk meg til å bli.

Sanne: Jeg er enig. Lærerne her forstår oss. Gunnhild, en av lederne, er som en ekstra mamma. De tilrettelegger for den enkelte, og det er noe jeg aldri opplevde i det ordinære skolesystemet.

"På Hanco får du møte folk som prøver å finne ut hvem du er, rett og slett."

Holte: Hvordan er hverdagen på Hanco? Selma, kan du beskrive en typisk dag?

Selma: Det er stor variasjon. Mandager har vi for eksempel samfunnsfag hele dagen, men med hyppige pauser. Vi lærer ikke bare teori – vi jobber praktisk, som å bygge tunikathabitater (1) for å rense Oslofjorden. Det føles meningsfylt og annerledes enn vanlig skole.

"Det er ikke et system hvor de bare kaster deg ut og sier 'klar deg selv'. CV-en vår blir fylt opp mens vi er der, og det er utrolig verdifullt."

• Du ønsker kanskje også å lese: From zero to hero. Om fleksible læringsarenaer, frafall og veien tilbake (Fafo-rapport fra 2021 og Café Hanco)

Holte: Har dere noen råd til oss i NAV for hvordan vi kan gjøre tilbudene bedre?

Sanne: Ja, det burde være mindre fokus på diagnoser. Mange må “bevise” hvor syke de er for å få hjelp, og det er helt feil. Hjelpen burde komme før man når bunnen.

"Du skal jo ikke ha fokuset på at du må nå bunn før vi hjelper deg. Det er bedre å ta det før du når bunn, syns jeg."

Amanda: Enig. Systemet må fokusere mer på tilrettelegging og støtte i stedet for å sette folk i boks.

Selma: Det eneste problemet med diagnoser er at samfunnet ikke er bygd for oss som tenker og fungerer annerledes.

"Jeg er veldig glad for at jeg har det (ADHD). Jeg velger å ikke gå på medisiner... Jeg syns det her er fint, jeg. Jeg er dritrask. Og så gjør jeg det jeg må. Jeg har aldri fått høre fra en arbeidsgiver at det er så dumt at du gjør mer enn du skal."

Holte: Dere har veldig gode poenger. Hva er planene deres fremover?

Amanda: Jeg drømmer om å jobbe med ungdom som har gått gjennom lignende utfordringer som meg. Først tar jeg fagbrev som helsefagarbeider, og senere vil jeg studere vernepleie.

Sanne: Jeg vil jobbe med ungdom og sirkus – en perfekt kombinasjon som jeg nå får hjelp til å realisere.

Selma: Jeg vil jobbe med mennesker, kanskje som Nav-rådgiver. Eller kanskje ta over jobben til Gunnhild – det hadde vært noe!

Holte: Det er fantastisk å høre hvor mye dere har vokst og hvilke planer dere har. Tusen takk for at dere delte historiene deres. Dere inspirerer oss i NAV til å jobbe enda hardere for ungdommen. Så jeg har lyst til å takke dere for å komme hit og si litt om hvordan det er å gå på Café Hanco på Glemmen videregående skole. Lykke til videre!

"Og jeg kan bare si at Nav har bruk for folk som dere, som virkelig ønsker å bruke sine egne erfaringer og sin innsikt til å hjelpe ungdom, til å hjelpe andre mennesker. Om de har et ekstremt høyt energinivå, så er ikke det noe problem heller."

• Podcasten Holtes halve: La oss høre på ungdommen
• Café Hanco
• Opptaket fra podcasten er transskribert ved hjelp av JoJo/NB Whisper 
• Råteksten er bearbeidet med ChatGPT