Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

– Det moderne livet betyr høyt tempo. For å kunne henge med, må vi være digitale, sa Råsberg. 

Likevel finnes det mange som ønsker å være digitale, men som ikke får det til. Årsaken? Digitale løsninger som ikke tar høyde for ulike behov.

Universell utforming skal sikre at flest mulig kan bruke digitale løsninger, uansett forutsetninger. Rundt 20 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Legger vi til eldre, personer med lav digital kompetanse og de som har norsk som andrespråk, snakker vi om flere hundretusen som risikerer å havne i digitalt utenforskap.

– Universell utforming er ikke nødvendig for alle, men det er bra for alle, understreket han.

Mange forbinder universell utforming med «myke verdier» som inkludering og samfunnsansvar. Råsberg minnet imidlertid om at det finnes en hardere side: lovverket.

– Hvis du ikke gir nettsidene dine universell utforming, kan du få kollegaene mine eller Diskrimineringsnemnda på nakken.

I tillegg til de juridiske forpliktelsene, finnes det en økonomisk dimensjon: universell utforming er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ikke bare reduserer det behovet for manuell oppfølging og brukerstøtte – det åpner også opp for at flere kan bruke de løsningene virksomheten allerede har investert i.

Sigbjørn Råsberg viste til rapporten fra Oslo Economics, laget for Bufdir, som konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å stille krav til universell utforming i IKT-systemer i store virksomheter.

– Det handler om å få flere i arbeid, redusere sykefravær, kutte i kostnader til tilrettelegging i ettertid og sikre bedre bruk av digitale investeringer.

Han trakk også fram eksempler fra næringslivet, der universell utforming av nettløsninger har gitt økt omsetning og lavere vedlikeholdskostnader.

– Grunnen til at jeg bruker nettbank, er at det passer meg veldig bra. Jeg kan nesten ikke se for meg ulempen ved ikke å kunne bruke den.

Råsberg oppfordret virksomheter til å bruke tilgjengelig data og brukerundersøkelser for å måle framgang og dokumentere effekt.

– En kan føle at det blir bedre, men hvis det ikke kan måles, har det heller ikke blitt bedre, sa han og viste til Tilgjengelighetserklæringen som et godt startpunkt for kartlegging.

Og til dem som fortsatt tenker at universell utforming er en idealistisk ekstrasatsing, hadde han et konkret budskap:

– Universell utforming kan potensielt øke antall brukere av nettløsningene dine med 20 %. Det er ganske betydelig.

Råsberg avsluttet med å trekke paralleller til klarspråk, som han også snakket om på Klarspråk 2024.

– Det er mange som klarer seg uten klarspråk, men alle kommer raskere til målet med det. På samme måte er universell utforming et verktøy som gjør det enklere å kommunisere – for alle.

Som han selv sa det, med et smil:

– Hvis du inviterer til et lunsjmøte om universell utforming, kommer det kanskje ikke så mange. Men sier du at du skal vise hvordan du kan øke bruken av nettsidene dine med 20 prosent – da kommer de.

• Lydfil transkribert med NB-Whisper
• Råtekst bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service