Vi vet hva som er trygt på nett – men gjør likevel det motsatte

Produsent: Torbjørn Vinje

– Vi vet mer. Men vi handler ikke alltid deretter.

Det var et av hovedbudskapene da Eivind Reiner-Holm fra NorSIS i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) presenterte årets utgave av rapporten Digital sikkerhetskultur 2026 under Cyberforum 5. oktober.

Konferansen samlet fagfolk fra offentlig og privat sektor, akademia og sikkerhetsmiljøene. Samtidig markerte arrangementet åpningen av Nasjonal sikkerhetsmåned, som i år har temaet «Digital dømmekraft – små valg, store konsekvenser».

Et lite valg med potensielt store konsekvenser

Reiner-Holm innledet med en situasjon mange ansatte vil kjenne seg igjen i.

Det er mandag morgen. Klokken er 08.20, og om ti minutter begynner et møte. Du oppdager et internt notat som du skulle ha lest. Løsningen virker enkel: Legg dokumentet inn i en åpen KI-tjeneste og be om et sammendrag.

Du vet egentlig at du ikke skal dele interne dokumenter med slike tjenester. Kanskje har du til og med advart kollegaene dine mot å gjøre nettopp dette.

Men tiden er knapp, og det føles ufarlig.

– Det er ikke fordi du ikke vet bedre. Det er kanskje fordi du er menneske, og hjernen vår fungerer slik at vi ofte tar den letteste veien når vi har dårlig tid og er presset, forklarte Reiner-Holm.

Eksempelet illustrerer utfordringen bak årets sikkerhetsmåned: Gode intensjoner og kunnskap er ikke alltid nok når mennesker må ta raske beslutninger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Tallene avslører et tydelig gap

Rapporten Digital sikkerhetskultur 2026 utgis for tiende gang og bygger på en representativ befolkningsundersøkelse om kunnskap, holdninger og atferd knyttet til digital sikkerhet.

Årets resultater viser en betydelig avstand mellom det folk vet er riktig, og det de faktisk gjør.

Hele 89 prosent mener det innebærer høy risiko å dele BankID med andre. Likevel oppgir 10 prosent at de har latt andre bruke sin BankID det siste året, mens 26 prosent har brukt andres BankID.

Tilsvarende mener 55 prosent at det er risikabelt å unnlate å bruke totrinnspålogging. Samtidig oppgir 41 prosent at de ikke bruker denne sikkerhetsfunksjonen der det er mulig.

Selv om 68 prosent mener de vet hvordan de skal beskytte seg på nettet, oppgir 26 prosent at de tar sjanser de selv vet er risikable.

– Hvorfor gjør vi ting vi ikke burde? spurte Reiner-Holm.

Svaret handler ikke nødvendigvis om mangel på informasjon, men om hvordan hjernen vår fungerer.

Hjernen vår er ikke utviklet for den digitale verden

I arbeidet med rapporten har NorSIS intervjuet Marte Roa Syvertsen, lege med doktorgrad i nevrologi og forskningssjef ved Drammen sykehus.

Hun peker på et grunnleggende misforhold mellom den teknologiske utviklingen og menneskets biologiske forutsetninger.

– Vi er ikke biologisk rustet for å håndtere det samfunnet vi lever i nå. Hjernen vår er tilpasset mammutjakt-verden, samtidig som vi har utviklet et samfunn som er langt mer komplisert, sier Syvertsen i intervjuet som er gjengitt i rapporten.

Hjernen vår har utviklet seg gjennom tusenvis av år i en verden der vi lærte å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tonefall. Den digitale verden har derimot oppstått på svært kort tid.

Når vi kommuniserer digitalt, mangler mange av signalene vi vanligvis bruker for å vurdere om andre mennesker er til å stole på.

Kunstig intelligens gjør utfordringen enda større. Tidligere kunne dårlig språk, unaturlige formuleringer og merkelige bilder avsløre svindelforsøk. Nå kan slike tegn være langt vanskeligere å oppdage.

Undersøkelsen viser at rundt sju av ti nordmenn ikke tror, eller er usikre på, om de kan kjenne igjen tekst eller lyd som er generert av kunstig intelligens.

Samtidig foregår store deler av beslutningene våre nærmest automatisk.

– Vi handler først og finner en grunn til hvorfor vi handlet etterpå. Derfor fører ikke alltid kunnskap automatisk til trygge valg, understreket Reiner-Holm.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Vi trenger trening – ikke bare informasjon

Det finnes likevel en viktig positiv side ved hvordan hjernen fungerer: Den kan trenes.

Reiner-Holm viste til Syvertsens sammenligning med det å lære å kjøre bil. I begynnelsen krever det stor konsentrasjon å gire, følge med i speilene og samtidig orientere seg i trafikken. Etter hvert blir handlingene automatiske.

Det samme prinsippet kan brukes i arbeidet med digital sikkerhet.

– Vi trenger ikke bare mer informasjon; vi trenger trening.

Det innebærer at virksomheter ikke kan nøye seg med å informere medarbeiderne om regler, rutiner og mulige trusler. De må også gi dem muligheter til å øve på å håndtere situasjoner der det er lett å gjøre feil.

Særlig viktig er dette når arbeidsdagen preges av høyt tempo, mange henvendelser og krav om raske beslutninger.

Reiner-Holm viste til at 13 prosent av dem som bruker tekstbaserte KI-verktøy ukentlig eller oftere, oppgir å ha delt interne jobbopplysninger i slike tjenester.

For offentlige virksomheter, som ofte håndterer personopplysninger og annen informasjon som krever beskyttelse, understreker dette betydningen av gode rutiner og en bevisst sikkerhetskultur.

– Gjør det trygge valget til det enkleste valget. Og la folk øve, ikke bare lese, oppfordret Reiner-Holm.

Regjeringen varsler styrket innsats mot digitale trusler

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen åpnet konferansen med å understreke alvoret i det digitale trusselbildet.

Norge er blant verdens mest digitaliserte samfunn. Det gir store muligheter, men gjør samtidig samfunnet sårbart for digitale angrep.

Statsråden pekte særlig på kombinasjonen av rask teknologiutvikling, et mer krevende sikkerhetspolitisk landskap og stadig mer profesjonelle trusselaktører.

Hun varslet økte bevilgninger til NSM, blant annet for å styrke arbeidet med kunstig intelligens og digital motstandskraft. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det lagt opp til en økning på 188,9 millioner kroner til NSM.

Samtidig understreket hun at cybersikkerhet ikke er et ansvar myndighetene kan ivareta alene. Forebygging og beredskap er et felles ansvar, og både offentlige og private virksomheter må styrke sin motstandskraft mot digitale trusler.

Statsråden viste også til at altfor mange digitale hendelser aldri blir anmeldt eller rapportert. Dermed kan alvorlige trusler forbli skjult.

– Opplevd trygghet og faktisk trygghet er ikke det samme, understreket hun.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Kunstig intelligens skjerper trusselbildet

NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl videreførte budskapet om samarbeid og økt beredskap.

Han pekte på at kunstig intelligens både skaper nye muligheter for sikkerhetsarbeidet og gir angripere kraftigere verktøy.

– KI er en styrkemultiplikator. Både hastigheten, presisjonen og volumet på uønskede digitale hendelser øker.

Haugstøyl viste til at aktører som tidligere manglet den tekniske kompetansen som krevdes for å gjennomføre cyberangrep, nå kan få bedre forutsetninger for å lykkes.

Derfor må både den tekniske kompetansen og samarbeidet mellom virksomheter styrkes.

– Sikkerheten vil bli bedre ved at vi deler informasjon og erfaringer.

Han oppfordret deltakerne til å bruke sikkerhetsmåneden aktivt på egne arbeidsplasser.

Selv om sikkerhetsfagfolk arbeider med digital sikkerhet hele året, betyr ikke det at alle andre ansatte har den samme oppmerksomheten på området.

Trygg digital praksis begynner i hverdagen

For ledere og medarbeidere i offentlig sektor er budskapet fra Cyberforum særlig relevant.

Digital sikkerhet handler ikke bare om avanserte tekniske løsninger, brannmurer og sikkerhetssystemer. Det handler også om hva som skjer når en medarbeider mottar en mistenkelig melding, blir bedt om å dele opplysninger eller velger en rask KI-løsning for å spare tid.

Det avgjørende er ofte om medarbeideren stopper opp og vurderer konsekvensene før hen handler.

Reiner-Holm avsluttet med å vende tilbake til eksempelet fra mandag morgen.

Denne gangen velger medarbeideren å ikke laste opp det interne notatet i KI-tjenesten. I stedet skummer hen gjennom dokumentet og innrømmer i møtet at forberedelsene kunne vært bedre.

Det kan være litt flaut der og da. Men informasjonen ble værende der den hørte hjemme.

Et lite valg som kan forhindre store konsekvenser.

Og kanskje er det nettopp her den viktigste lærdommen fra årets sikkerhetsmåned ligger: Den beste sikkerhetskulturen skapes ikke bare gjennom det vi vet, men gjennom det vi øver på – og valgene vi faktisk tar.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

• Tale transkribert til tekst med JoJo / NB Whisper. Det kan forekomme feil i transkripsjonen.
• Transkripsjonen er bearbeidet med en språkmodell. Sitater kan være språklig redigert for bedre lesbarhet, med mål om å bevare det opprinnelige meningsinnholdet.
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje, med redaksjonelle vurderinger av innhold, vinkling og relevans for offentlig førstelinje.