Blir lederen for sentral i fortellingen om endringen – og dermed begrenser det kollektive ansvaret – kan det i sin tur bremse en varig endring.

Vi må lære å skille mellom smisk og konstruktiv ros på jobb.

FN-støttede «Digital Public Goods Alliance» har godkjent den nye digitale verktøykassen «Designsystemet» som digitalt fellesgode. Verktøykassen blir nå fritt tilgjengelig for alle land, organisasjoner og virksomheter. Designsystemet er den femte norske løsningen som godkjennes som digitalt fellesgode.

Den 01.10 trådde Norges første lov om digital sikkerhet i kraft. Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift stiller grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.

Norge og Finland er to nordiske digitaliseringslokomotiv med høye ambisjoner for brukervennlige offentlige tjenester. Begge land satser på digitalt førstevalg – uten å miste noen på veien – og kombinerer data, design og samhandling på tvers av etater. Denne artikkelen sammenligner styrker og svakheter, viser hvor Norge ligger foran og hvor Finland peker ut nye veier. 

Teknologi og beslutningstakere for IT har en stadig mer sentral rolle i alle virksomheter. Gode data er sentralt, men uten mennesker som forstår, vil og kan, faller alt fra hverandre.

Vi lever i en tid der teknologi ikke bare støtter samfunnet – den former det. Digitale systemer er ikke lenger bare verktøy. De har blitt et språk. Et språk samfunnet bruker for å forstå seg selv, for å handle, for å huske.

Store språkmodeller som ChatGPT er nyttige til mye. Men foreløpig er de ikke flinke nok til å etterligne måten mennesker snakker på.

Nasjonalbiblioteket er i ferd med å digitalisere tre millioner flyfotografier fra hele Norge. For å gjøre samling mest mulig kjent og brukt, har de utviklet en tjeneste der de ber brukerne om hjelp til å plassere bildene på norgeskartet. En første versjon av denne tjenesten er nå ute og klar til bruk.

Frå 1. oktober 2025 tek Noreg plass i styringskomiteen for Open Government Partnership (OGP) for ein treårsperiode. Første møte blir under OGP sitt globale toppmøte i Spania 7.–9. oktober, der statssekretær Anette Davidsen deltek.

Skoleåret er i gang. Et like sikkert høsttegn som gulnende blader og forventningsfulle smårollinger med identiske sekker, er de engasjerte diskusjonene blant foreldrene deres om hva som er riktig skjermbruk og om mobiltelefoner har en plass i barnas liv. Eller det vil si, er det egentlig rom for diskusjon, skriver leder for teknologipolitikk i Abelia, Ingvild von Krogh Strand.

Et flertall ser på kunstig intelligens som en eksistensiell trussel. Tilliten er lav til myndighetenes evne til å regulere. – Noen grep må tas, mener forsker.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet støttar oppfølginga av regjeringa sin strategi "Framtidas digitale Noreg". Ei av oppgåvene som følgjer av dette, er at Digdir har laga eit sett indikatorar som skal brukast til å følgja utviklinga innan dei områda strategien omtalar. Indikatorane er no publisert i ein nullpunktmåling.

Karianne Tung vil bruke møte med verdens økonomiske stormakter til å tydeliggjøre viktigheten av et tryggere internett, en aldersgrense for sosiale medier og klare rammer for kunstig intelligens som fremmer innovasjon og vekst.

Midt mellom jernbanestasjonen og riksdagen ligger Oodi – «byens stue» og en samlingsplass som er like mye verksted, møteplass og konsertscene som bibliotek. Tjenestene er formet i dialog med Helsinki-beboere gjennom workshops og innspillsrunder. Resultatet er en møteplass som er høyt elsket av innbyggerne og samtidig en turistmagnet.

– Vi vil jobbe for eit samfunn der alle har reelt høve til å delta i den offentlege samtalen. Der ytringsfridommen ikkje berre er formell, men reell – støtta av kunnskap, tilgang og tryggleik, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Mer enn halvparten av norske offentlige virksomheter bruker nå KI i arbeidshverdagen. De opplever at KI frigjør tid, gir raskere oppgaveløsing og øker kvaliteten. Men bare én av fire klarer å gjøre effektivitetsgevinsten om til reelle kostnadsbesparelser, viser årets IT i praksis.

Kunstig intelligens kan frigjøre mye tid for politiet. Nå er det utviklet en løsning som får anerkjennelse langt utover Norges grenser.

Unge med lederambisjoner møter ofte negative fordommer, og stadig flere ledere er menn over 55.

Mange ledere lar seg blende av de mest produktive eller de smarteste kandidatene. Men forskning viser at en virkelig god medarbeider handler om langt mer enn resultater. Kultur, samarbeid og fravær av destruktiv atferd kan være vel så avgjørende for organisasjonens suksess.

Digitaliseringen av offentlig sektor går altfor tregt. Man må likevel spørre seg om ikke KI faktisk kan gi litt fart. Men er norske kommuner i det hele tatt rigget for effektiv digitalisering?

Bransjeforeningen for arbeids- og inkluderingsbedrifter utviklet et eget verktøy, basert på kunstig intelligens. Nå sikter de mot å få 20 prosent flere ut i jobb.

Arbeidet med å gjennomføre regjeringens nye KI-satsning er i full gang. På oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet starter Digdir nå opp KI Norge.

De siste årene har legemeldt sykefravær med psykiske diagnoser økt betraktelig. I debatten diskuteres mulige årsaker til økningen og nivået på sykefraværet om hverandre. Samtidig mangler grunnleggende kunnskap om sykefravær med psykiske diagnoser.

Helsinki vil gjøre det enkelt å si ifra – og bli hørt. Med en byomfattende modell for innbyggerdeltakelse, felles digitale plattformer og nye dialogverktøy tar hovedstaden et systematisk grep for å koble innbyggernes stemmer til beslutninger. – Vi organiserer medvirkningen som en helhetlig, styrt funksjon – ikke som enkeltstående initiativ, sa prosjektleder Marjatta Peltonen. Planlegger Kai Kekola viste hvordan data, maskinlæring og gode svarrutiner løfter kvaliteten i dialogen.

Helsinki 16.09.25: Sami Viitaniemi, direktør for digitale tjenester i Helsinkis byadministrasjon, la fram byens ferske digitaliseringskurs – fra felles designsystem og tilgjengelighet i bunn, via sikkerhet og beredskap, til pragmatisk bruk av KI i innhold og utvikling. – E-tjenester skal være førstevalg, men vi må sikre gode alternativer for dem som ikke kan eller vil bruke dem, sa han.

Helsinki 15.09.25: Mikko Mattinen, direktør for internasjonalt samarbeid i Digital and Population Data Services Agency (DVV) – Finlands søsterorgan til norske Digdir – ga et tydelig bilde av hvordan Finland bygger et «smidig Finland» med plattformtjenester, livshendelser og nordisk samarbeid som bærende prinsipper.

Helsinki 15.09.25: Overinspektør Petri Pipatti fra den nasjonale politimyndigheten (National Police Board) ga et ærlig innblikk i hvordan finsk politi organiserer frontlinjetjenester, hvilke strategier de har for innbyggerstøtte – og hvordan de vil styrke dialogen med borgerne, særlig de unge, der de faktisk er: på nett og i spillmiljøer.

Helsinki 15.09.25: Juho-Tuomas Järvikangas, teamleder for Settling-in team ved International House Helsinki (IHH) Finland, presenterte hvordan den regionale, Helsinkikoordinerte tjenesten samler myndigheter og veiledning for internasjonale nykommere til Helsinki, Espoo og Vantaa – fra forberedelser før avreise til de første viktige stegene på plass.

Helsinki 15.09.25: Sanna Mäki-Karvia, direktør for kunde- og relasjonsarbeid, presenterte den finske Skatteetatens «Situation Room» – et samlet styringsdashboard som gir løpende oversikt over etterspørsel, leveransekvalitet og kundeadferd på tvers av kanaler. Med mer data, mer innsikt og bevisste kapasitetsvalg har etaten redusert volumet av kundehenvendelser og samtidig løftet brukertilfredsheten.

Helsinki 15.09.25: Susanna Hulmi, prosjektansvarlig i den finske Skatteetaten presenterte hvordan de digitaliserer prosessene som følger etter et dødsfall. Målet er mindre papirarbeid, færre runder mellom etater – og en ett-steds løsning som veileder arvinger trinn for trinn.

Helsinki 15.09.25: Manja Tenhunen, prosjektansvarlig, ga i sin neste presentasjon innblikk i Kitka-auditing – en pilot for atferdsbasert «friksjonsrevisjon» av skattetjenester. Metoden er utviklet under OECD-paraplyen og gjennomføres i Finland i samarbeid med Statsministerens kontor og deres atferdsvitenskapelige team.

Helsinki 15.09.25: Manja Tenhunen, kundeansvarlig, ga et innblikk i hvordan den finske Skatteetaten bruker kunstig intelligens og automatisering for å avlaste telefonlinjene og gjøre det enklere å få svar – døgnet rundt.

Helsinki 15.09.25: På FOS-styrets studietur til den finske Skatteetaten (Verohallinto) ga Joonas Jarva, produktansvarlig for MyTax, en engasjerende presentasjon om hvordan Finland har gått fra lange vinterkøer til en digital skatteforvaltning som setter brukeren i sentrum.

Fra industri og transport til helse og kultur: Seks virksomheter viser hvordan AI-agenter, dataflyt og nasjonale språkmodeller nå flyttes fra idé til drift – med nytte, sikkerhet og suverenitet som styrende prinsipper.

Regjeringa har tatt det første steget for å etablere ein nasjonal teneste for helserelaterte spørsmål basert på generativ kunstig intelligens (KI). Nyleg ba Helse- og omsorgsdepartementet om ei vurdering frå Helsedirektoratet knytt til etablering av ei slik teneste.

En ny STAMI-studie viser at mobbing setter spor i hele arbeidsmiljøet – også hos dem som ikke vet at det skjer.

Ledere og ansatte er ofte usikre på samtaler ved sykefravær. Idebanken.org har utformet en fremgangsmåte for å forberede, gjennomføre og følge opp samtaler samtaleguide med spørsmål dere bør snakke om i samtalene. 

I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.

Med stadig flere eldre og kronikere, samtidig som helsepersonell blir en knapp ressurs, må vi finne nye måter å jobbe på. Digital hjemmeoppfølging er et tiltak som kan lette kapasitetstrykket på sykehusene, samtidig som det kan gjøre pasienttilværelsen bedre. Men hvordan kan man tilby digital hjemmeoppfølging til pasienter som ikke selv er digitale?

Det er en myte at mennesker har naturlig motstand mot forandring. Det finnes en rekke fornuftige modeller og oppskrifter for hvordan endringer i organisasjoner bør gjennomføres. Likevel er det slik at mange endringsprosesser feiler.

I norsk arbeidsliv undervurderes kraften i en velfungerende ledergruppe. Når toppledere og nøkkelledere utvikles som et lag, blir beslutninger bedre, ansvar fordeles riktigere og trygghet bygges i hele organisasjonen. Det er krevende arbeid, men avkastningen i kultur, prestasjon og helse er betydelig.

Ledere står i en rolle som er annerledes enn medarbeidernes. Ansvar, makt og relasjoner kommer med sin pris. Men i likhet med medarbeideres trivsel, viser forskning at trivsel i lederrollen ikke først og fremst handler om personlighet, men om kontekst – og om hvilke strukturer og støttemekanismer som faktisk er på plass.

Politiet har lansert en ny digital løsning for å anmelde svindel digitalt. Det betyr at politiet får bedre oversikt over omfanget – og du kan anmelde fra din egen stue.

I stedet for store visjoner og diffuse løfter deler Skatteetaten, Avinor, Gjensidige og Strawberry konkrete erfaringer med AI. Resultatet er historier om effektivisering, smartere kundeservice og nye måter å løse oppgaver på.

I Hemsedal tror vi at vi er på riktig vei. På ett år har vi halvert sykefraværet fra ca. 12 til rundt 6 prosent.

Mange kommuner mangler den lovpålagte planen for forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Det kan koste det enkelte barn og samfunnet dyrt.

Prosperastiftelsen engasjerer seniorar – både yrkesaktive og pensjonistar – i frivillige oppdrag der dei får høve til å bruke kompetansen og erfaringa si. No er dei signerte som samarbeidspartnar med Senteret for eit aldersvennleg Noreg.

Altfor mange rekrutteringsprosesser styres mer av magefølelse og førsteinntrykk enn av tydelige kriterier. Når «trygghet» blir viktigere enn kompetanse, mister du både mangfold og talent.

Vi snakker mye om trivsel i arbeidslivet – men sjelden om lederes egen trivsel. Antar vi at ledere tåler mer enn andre? Det kan være på tide å tenke annerledes. For lederes trivsel er ikke bare personlig – den er også strategisk.