Hva ble effektene av prosjektet Klart språk i staten, og hvor går veien videre?

Paul Chaffey, fersk statssekretær fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, poengterte at regjeringen er opptatt av å forenkle, modernisere og fornye offentlig sektor. - Godt og klart språk er et av de viktigste tiltakene for å forenkle, sa Chaffey. - Og det er også langt morsommmere å forstå det man leser.

Chaffey er opptatt av tidstyver, og en av dem er dårlig og uforklarlig språk i rapporter og dokumenter. Klart språk bidrar til mer demokrati! Et godt lovspråk er viktig for rettssikkerheten; et eget prosjektet med lovspråk fortsetter nå som det store statlige prosjektet er over.

Jostein Ryssevik og Malin Dahle har gjennomført evalueringen og skrevet sluttrapporten Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet "Klart språk i staten". De har blant annet gjennomført case-studier i fire virksomheter:

• Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet
• Skatteetaten
• Statens vegvesen
• Statens pensjonskasse

Det finnes mye dokumentasjon på behovet for klarere språk; en observasjon før prosjektet startet opp var blant annet at 20 % av innbyggerne har problemer med å forstå innholdet i offentlige tekster.

Det er 60 statlige virksomheter som har deltatt i og fått støtte fra prosjektet; det er disse virksomhetene som er evaluert.

Jostein Ryssevik presenterte mange resultater og mye statistikk fra rapporten; her er noen smakebiter:

• Kompetanseheving: Over 5000 personer har blitt kurset
• Tre av fire statlige virksomheter har bearbeidet konkrete tekster
• Virksomheter med god forankring har høyere måloppnåelse
• Ingen gjennomgripende holdningsendring, men positive endringer kan spores i enkeltvirksomheter
• Kulturendring tar tid
• Mindre fokus når prosjektfasen er over
• Mål: Spre klarspråk til resten av organisasjonen

• Minimale endringer i befolkningens vurderinger - fortsatt like mange som har problemer med å forstå innholdet i tekster fra det offentlige
• Brukerne er gjennomgående blitt mer positive til det offentlige. Noe overraskende er de positive endringene størst i kommunale tjenester, der det i liten grad er gjennomført klarspråkprosjekter
• Mulig forklaring:
  • NAV og andre etater har gjennomført omfattende endringer i tekster i standardbrev, søknadsskjema mm, men har ennå ikke fått implementert det i sine datasystemer
  • Prosjektene i de 60 statlige virksomhetene er gjennomført i utvalgte deler, og det tar tid/er en utfordring å gjennomføre tilsvarende arbeid i resten av organisasjonen
• Enkeltvirksomheter som har gjennomført egne undersøkelser før og etter kan vise til klare forbedringer, som f.eks. Lotteri- og stiftelsestilsynet og Statens vegvesen. Undersøkelsene viser at potensialet er meget stort mht å gjøre tekstene mer forståelige, og at det gir enorm tidsbesparelse hvis tilsvarende arbeid gjøres i hele offentlig sektor.

• Innsatsen for å skape oppmerksomhet og spre kunnskap om klarspråk bør holde fram
• Innsatsen bør rettes mot nye virksomheter, men også mot virksomheter hvor arbeidet har stagnert etter at prosjektet ble avsluttet.

Departementsråd Eivind Dale, FAD, ga positive signaler i forhold til muligheten for et kommunalt klarspråkprosjekt. Fra 01.01.14 er han departementsråd i det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og dermed i en sentral posisjon i forhold til kommunal sektor.

(KS er snart klar til å sende inn en søknad til KMD om penger til å gjennomføre et kommunalt klarspråkprosjekt)