Norske kommunale nettsider har blitt mer tilgjengelige etter innføringen av nye regler for universell utforming. Men de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene.

Årets ord 2025 minner oss om at vi blir et sårbart samfunn når vi gjør oss avhengige av de store teknologiselskapene.

Vi må finne veien ut av avhengigheten. Da er det helt nødvendig at vi får på plass egne norsk- eller nordiskutviklede åpne språkmodeller.

Alle landets 15 fylkeskommuner er med i det nasjonale nettverket for aldersvennlige lokalsamfunn. Samarbeidet og erfaringsdelingen gir stor merverdi. Også flere kommuner og aktører som jobber med aldersvennlig utvikling samler seg i regionale nettverk for å kunne møtes og utveksle erfaringer lokalt.

Hva skjer med relasjoner, tillit og følelser når møtet med Nav ikke lenger skjer i et kontor, men i en telefonlinje, en chatboble eller et skjema? Ifølge forsker Ida Bring Løberg i Nav forsvinner ikke følelsene, de endrer form. Det gjør også jobben til førstelinjen i Nav.

I år svarer flere enn før av Navs brukere at de har tillit til Nav og at de blir møtt med respekt. 9 av 10 synes Nav-veiledere møter dem på en hyggelig måte, men mange sliter med søknadsprosessen – spesielt ventetiden.

Et nytt lovverk gir Skatteetaten utvidet adgang til å tilby betalingsavtaler og reduksjon av skattekrav. Vår undersøkelse viser at befolkningen ønsker klare, men romslige retningslinjer – med betalingsavtaler for midlertidige problemer og delvis reduksjon ved varige utfordringer. Full gjeldssletting får liten støtte.

Hvor viktig er eldrerådet i arbeidet med å utvikle kommunen på en god måte? Her er eldrerådene og kommunens ledelse enige. Åtte av ti svarer ganske eller svært viktig. Det er også enighet om at eldrerådene spiller en viktig rolle i utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn.

Kunstig intelligens (KI) avlaster rutineoppgaver, øker presisjon, forutser fremtiden, bedrer beslutninger og gjør oss mer effektive, lover optimistene.

KI hallusinerer, gir uforklarlige beslutninger, er rasistisk og opererer uavhengig av våre verdier, hevder pessimistene. Men uavhengig av om optimistene eller pessimistene har rett, gjør KI oss dummere.

Bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet var tema da digitaliserings- og forvaltningsministeren inviterte til dialog i regjeringens digitaliseringsforum.

Kunstig intelligens endrer måten vi finner informasjon på. Men hvordan kan du bruke prinsipper fra innholdsdesign for å lage innhold som gir mening for både mennesker og maskiner?

KIs overlegne evne til å formulere tanker og påstander for oss, svekker vår dømmekraft og evne til å tenke kritisk, mener medieprofessor Petter Bae Brandtzæg.

Ringerike stakk av med prisen for årets frivillighetskommune. Kommunen utmerker seg ved at de har klart å samle frivillige lag og foreninger, mener juryen.

Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene gjennom blant annet en ny fastlegeforskrift. Den nye forskriften tydeliggjør hva som er kommunens og hva som er fastlegens ansvar og oppgaver. Det kommer også krav om at alle fastleger skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, og at digital timebestilling skal kunne gjøres på helsenorge.no.

Norske kommuner går inn i en tid der omsorgsbehovene vokser raskere enn både økonomien og arbeidsstyrken. I Rauma viser de at svaret ikke trenger å være store reformer, men tre minutter om dagen.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet å starte arbeidet med en offentlig KI-tjeneste som gir kvalitetssikrede og persontilpassede helseråd. Målet er å redusere feilinformasjon, styrke egenmestring og avlaste helsetjenesten.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery åpnet lanseringen av Mangfoldsløftet – et topplederløfte fra ODA-Nettverk, Telenor og Digital Norway.

Hos IKEA handler ledelse ikke om kontorer, rapporter eller store ord, men om å være der medarbeiderne faktisk er. Med en praktisk og jordnær tilnærming til tilstedeværende ledelse har IKEA Norge funnet en oppskrift som både senker sykefraværet, øker trivselen og gir kundene en bedre opplevelse. – Det er bedre med godt gjort enn godt sagt, sier Christine Stensaker Pedersen, Country Health & Wellbeing Leader.

Den nye versjonen av arkivverket.no bruker KI til å veilede brukerne raskere til riktig informasjon og innhold på nettstedet. Søkefunksjonen er basert på verktøyet ChatBase.

Språkrådet har testet fire prateroboter (KI-verktøy) som er eller skal tas i bruk i skole og offentlig forvaltning. Vi fant mange språkfeil i tekstene de produserte, flest i tekstene på nynorsk. Feilene omfatter logiske og syntaktiske brister, engelske vendinger og manglende konsekvens i bruk av valgfrie former.

Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Fra 1. januar 2026 blir det lovpålagt for alle kommuner å ta i bruk kjernejournal. Kjernejournal er en digital løsning for trygg og effektiv pasientbehandling i kommunene.

Det viser en nylig gjennomgang av internasjonal forskning på området. En smart-TV kobles til internett og gir tilgang til apper og interaktive funksjoner. Slike TV-er har de fleste hjemme hos seg i dag. Forsker ved OsloMet, Way Kiat Bong, forklarer at denne teknologien kan brukes til mye mer enn å se på nyheter, sport, eller å strømme TV-serier.

«Endring krev endring» er den røde tråden i Digitaliseringsrådets erfaringsrapport. Det er et mørkt bakteppe som preger årets rapport.

Algoritmer og kunstig intelligens har blitt våre nye, skjulte beslutningstakere. De gjør arbeidshverdagen mer effektiv, men styrer også hva vi ser, hva vi velger – og hvilke verdier som faktisk får styre samfunnet. I møte med denne utviklingen mener KI-forsker og leder Elisabeth Austad Asser at ledere har ett ansvar som ikke lenger kan utsettes: å forstå teknologien, tempoet – og makten de selv gir fra seg.

"De ti oljebud" fra 1971 ble retningsgivende for hvordan Norge forvaltet en ny naturressurs slik at det kom hele samfunnet til gode. Slik klarte Norge å bygge økt velstand for en hel nasjon. I dag står Norge overfor en ny ressurs: data og kunstig intelligens (KI).

I et år har vi eksperimentert med hvordan generativ KI kan bygges på språkmodellers forståelse på akkurat de kunnskapsdatabasene vi bruker i forvaltningen. Dette er hva vi erfarte.

Utviklingsavdelingen i Mattilsynet gikk fra prosjektbasert arbeid til å bli produktorienterte. Nå skal erfaringene tas ut i hele organisasjonen.

Forskere undersøkte yrkesrelatert angst i fire land: Mobbing og mangel på psykologisk støtte fra leder topper lista over forhold på jobb som kan føre til alvorlig nedsatt psykisk helse.

Hvordan kan offentlige krav og tjenester fungere sømløst der brukeren faktisk er? God innsikt er nøkkelen.

Hva kjennetegner de mest vellykkede teamene i verden? Det er ikke nødvendigvis erfaring, ressurser eller teknologi. Stadig oftere fremhever forskningen én avgjørende faktor: inkluderende ledelse.

- Det er dypt bekymringsfullt at regjeringen har valgt å ikke inkludere dørterskeltjenesten i sitt forslag til ny postlov. Dette handler om både beredskap, sikkerhet og trygghet for innbyggere over hele landet, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Norges skattedirektør, Nina Schanke Funnemark, tok 20.11. over som leder i OECDs skattenettverk. – Dette er en anerkjennelse av at Skatteetaten er en aktiv bidragsyter i dette internasjonale samarbeidet, sier Schanke Funnemark.

HR-strategi handler ikke lenger bare om mennesker. Nå må også KI-agentene få oppmerksomheten. Det kan i hvert fall lønne seg.

Hvordan reduserer man sykefravær uten å moralisere, og samtidig bygger et arbeidsmiljø som folk faktisk blir i? Prosjektleder Ida Saxevik presenterte Nærværsprosjektet i Bergen kommune – et toårig løft (2024–2026) som kombinerer tydelig lederstøtte, partssamarbeid og konkrete verktøy i linja. Målet er enkelt og krevende på samme tid: mer nærvær, bedre tjenester, lavere vikarbruk – og en arbeidshverdag som holder over tid.

Hvordan ser tilstedeværende ledelse ut når den faktisk praktiseres i hverdagen – midt i en hektisk varehandel? Christine Stensaker Pedersen, Health & Wellbeing Leader i IKEA, og Johan Rømo Rognhaug, Sales Teamleader for Selfserve/Activities hos IKEA Leangen, delte en praktisk og jordnær oppskrift: vær der folk er, snakk så alle forstår – og gjør små, konkrete grep før vondter blir fravær.

Kortreist innovasjon med stor rekkevidde. Kristin Beate Risvand Mo, leder for Innovasjon og utvikling i Ansattservice, viste hvordan Innolab har blitt en motor for brukersentrerte forbedringer på tvers av Bergen kommune – fra vigselssider som faktisk hjelper folk, til sårbare oppgjør som ikke lenger tar år.

Hva skjer med empati når møtet flytter inn i telefoner, chat og skjema? Forskeren Ida Bring Løberg fra Kunnskapsavdelingen i Nav tok salen med inn i hverdagen til Nav kontaktsenter (NKS) – der hundretusenvis av samtaler, meldinger og chatter hvert år måler temperaturen på tillit og trygghet i velferdsstaten.

Nav skal bli mer menneskelig – uten å miste systematikken. Med en ny Avdeling for brukeropplevelse vil direktoratet løfte empati, innsikt og brukervennlighet til strategisk nivå. – Vi skal møte det enkelte mennesket med respekt, sa Beth Stensen, ny direktør for brukeropplevelse i Nav. – Det står faktisk i loven. Men det merkes først når alle deler av førstelinjen, enten det er på telefon, digitalt eller i møter, tar utgangspunkt i brukernes situasjon.

Frå «utsikt og ned att» til ein heil dag på fjellet. På ti år har Fløyen gått frå 1,5 millionar gjester som var oppe i 20 minutt, til 2,4 millionar besøk og i snitt 1 time og 23 minutt på toppen. Administrerande direktør Anita Nybø fortalde i plenum om val, feilsteg og vilje til å prøve på nytt – og om korleis ein fjellknaus kan bli ein møteplass der alle kjenner seg velkomne.

Kva er «rett» grense for å hjelpe? Kva skjer når bibliotek og innbyggjartenester blir eitt? Og korleis får du fagavdelingar og førstelinje til å spele kvarandre gode på tvers av kommunar? På spor C samla møteleiar Espen Sunde dei tre foredragshaldarene på scena: Julie Andersland (Bergen), Kenneth Sangolt (Øygarden) og Randi Nordås (Region Nordhordland). Her er det viktigaste dei delte – utan staffasje.

Seks kommunar i Nordhordland har samla førstelinja i eitt felles kontaktsenter – og gevinsten kjem raskt: færre tapte samtalar, rolegare kvardag for dei tilsette og meir profesjonell handtering av innbyggjarane. Randi Nordås, rådgjevar for digitalisering og innovasjon, fortalde korleis dei fekk det til, kva som skar seg undervegs – og kva andre kan lære.

Øygarden er valt ut som pilot i eit treårig nasjonalt løft for nært tenestetilbod. Ambisjonen er enkel – og krevjande: færre dører å leite etter, og meir hjelp der folk faktisk kjem. Innbyggartorget og biblioteka blir navet, medan statlege etatar som Skatteetaten og Statens vegvesen koplast tettare på kvardagen til innbyggjarane.

Når flere dører i det offentlige blir digitale, står bibliotekene igjen som åpne, fysiske møteplasser. Julie Andersland, direktør for Etat for bibliotek og kultur i Bergen kommune, viste hvordan biblioteket kan ta en enda tydeligere rolle: som et trygt sted å komme, som et sted å lære – og som partner for andre tjenestetilbydere.

Hva skjer når kommunen, politiet og Innbyggerservice møtes på samme scene? En felles erkjennelse: teknologi alene løser lite – det er samspillet mellom mennesker, arbeidsmetoder og digitale verktøy som skaper tillit og treffsikre tjenester.

Bergen kommune har bevisst rekruttert medarbeidere i førstelinjen som ikke har norsk som morsmål. Målet er enkelt: bedre forståelse i første møte — og raskere hjelp for flere. Reza Arash Mahootchi fra Innbyggerservice ga innblikk i hvordan flerspråklighet i skranken gjør kommunen mer tilgjengelig, mer treffsikker og mer tillitsskapende.

Språkbarrierer kan stenge veien til hjelp lenge før en sak blir registrert. Politiet i vest tester nå hvordan kunstig intelligens, klarspråk og nye arbeidsvaner kan sikre at alle blir forstått – og forstår hverandre.

Kommunen skal vere til for alle – også dei som ikkje heng med digitalt. Med Eva Hille i front byggjer Bergen ein meir systematisk satsing på digital inkludering, frå Innbyggerservice og bibliotek til nye «inkluderingsdagar» på tvers av offentlege aktørar.

Hvordan holder førstelinjen både tempo og temperatur? I en panelsamtale på Service- og tjenestekonferansen 2025 delte Telenor og Bergen kommune ærlig om fagsystemer, måltall – og hvorfor «omsorgseffektivitet» ikke er en motsetning til resultater.

Bergens ansikt utad har fått stadig større ansvar og flere henvendelser. Lillian Røthe viser hvordan Innbyggerservice jobber med rom, rutiner og relasjoner for å gi hver innbygger et godt møte – hver gang.