Økonomisk kriminalitet, samfunnssikkerhet, digitalt utenforskap og press på velferdstjenestene. Utfordringene Norge står overfor, stopper ikke ved grensene mellom offentlige etater eller mellom offentlig og privat sektor. Under DSOP-konferansen 16. oktober var budskapet fra fem sentrale aktører tydelig: Vi må dele og bruke data smartere, samarbeide tettere og finne løsninger raskere. Men uten tillit, sikkerhet og felles forståelse kan selv gode intensjoner møte store hindringer.

Det begynte med et ønske om å gjøre boliglån enklere. Ti år senere har samarbeidet mellom offentlig sektor og finansnæringen skapt grunnlag for milliardgevinster og en rekke nye digitale tjenester. Men for Hans Christian Holte handler suksessen om noe langt viktigere enn teknologi: åpenhet, ærlighet og raushet. Nå vil han ta erfaringene med seg inn i arbeidet med kunstig intelligens.

Hva har et uforståelig brev fra politiet, lange kommunale saksframlegg og synkende tillit til offentlig forvaltning til felles? Mer enn vi kanskje tror. Da klarspråkprisene for 2026 ble delt ut 13. oktober, viste prisvinnerne Asker kommune og politiet hvordan systematisk språkarbeid kan gjøre møtet med det offentlige enklere, mer forståelig og tryggere. Samtidig ble klarspråk løftet fram som et viktig virkemiddel mot utenforskap og polarisering.

Jo mer av den enkle kontakten med offentlig sektor som digitaliseres, desto mer krevende blir det som havner hos et menneske. 

De fleste nordmenn vet hvordan de bør beskytte seg mot digitale trusler. Likevel deler mange BankID, dropper totrinnspålogging og tar sjanser de vet er risikable. Under åpningen av Nasjonal sikkerhetsmåned 2026 ble det tydelig at bedre digital sikkerhet ikke bare handler om kunnskap og teknologi, men også om menneskelig atferd og de små valgene vi tar hver dag.

En mistenkelig e-post, et datainnbrudd eller et tilsynelatende ubetydelig svindelforsøk kan være en viktig brikke i politiets arbeid mot internasjonal cyberkriminalitet. Under Cyberforum 2026 forklarte Magnus Rødseth fra Kripos hvorfor det er avgjørende at både virksomheter og enkeltpersoner melder fra – også når sjansen for å oppklare den enkelte saken virker liten.

Nasjonal sikkerhetsmåned er en årlig kampanje som fremmer digital sikkerhet over hele Europa. Hver oktober går bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner sammen for å øke bevisstheten om og styrke beredskapen mot digitale trusler.

For meg handler tillit om de små øyeblikkene, og om hvordan vi møter et menneske som våger å si noe som ikke er lett.

Denne uken markeres Verdensdagen for psykisk helse, og årets tema er «Tillit er beredskap». På en arbeidsplass er tillit helt grunnleggende. Den avgjør om du tør å si til lederen din at du ikke har det bra.

Det sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS om regjeringens forslag om nedbemanning i Posten uten å innføre tjenesten "På dørterskelen".

En lettere hverdag for barn, unge, voksne og ansatte; det er målet nå som rammeverket for Sammenhengende tjenester for barn og unge tar form. Les om pilotene og hva vi skal jobbe med fremover.

- Fra den minste til den største kommunen skal vi finne gode løsninger og da er KS en viktig partner for regjeringen, sa statsministeren da avtalen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om KI ble signert.

Statlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens til å øke effektiviteten og kvaliteten i tjenestene. Samtidig skal de ha en positiv utvikling i antall ansatte med innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og personer som står utenfor arbeidslivet. Det kommer fram i nye føringer til statlige virksomheter fram mot 2029.

Offentlige servicekontorer skulle gi én vei inn til tjenestene, så innbyggerne slapp å forholde seg til ulike offentlige institusjoner. Siden har vi digitalisert i et tempo få kunne forestille seg, men mange av utfordringene er like aktuelle. Problemet lå kanskje aldri først og fremst i inngangsdøren.

Hva gjør du når en medarbeider begynner å gråte, blir sint eller trenger ekstra støtte? Reaksjonen din handler også om erfaringene du har med deg. I Lederpodden viser Per-Magnus Thompson og Stig Torsteinson hvordan ledere kan bli mer bevisste på egne mønstre – og finne balansen mellom omsorg, selvstendighet og tydelige krav.

Hver eneste virksomhet har en rolle i forsvaret av Norge. Julie Fossem i NORCE rydder i begrepene, og forklarer hvorfor omstillingsevne, data og KI står sentralt i beredskapen.

Ledere overvurderer ofte egen tydelighet og undervurderer samtidig hvilken strategisk betydning kommunikasjon har for organisasjonens evne til å forstå, prioritere og gjennomføre. Det betyr ikke at ledelsen nødvendigvis er svak, men at det oppstår et gap mellom intensjon og opplevelse. For perfekt kommunikasjon finnes ikke.

En ny veileder, utviklet på oppdrag fra KS, presenterer innbyggerpanel som en praktisk og fleksibel metode for eldremedvirkning.

Skate-rapporten «Skiftende skydekke» – norske virksomheters endringsevne i bruk av skytjenester tar for seg 11 punkter som en god «exit-strategi» bør inneholde. Den anbefaler også tiltak for å redusere risikoen for uønsket leverandørbinding, samt å sikre reell råderett over egne data, tjenester og teknologiske veivalg.

Vi lever lenger enn nokon gong før. Det gir store moglegheiter, men stiller også nye krav til korleis vi planlegg og utviklar samfunnet. På FNs internasjonale dag for eldre 1. oktober blei søkjelyset sett på korleis samfunna våre må tilpassast ei tid der stadig fleire lever lange liv.

Dommedag er ikke nær, og de som leder KI-kappløpet i verden har også andre enn bare edle motiver når de advarer oss.

Regjeringen har som mål å effektivisere og digitalisere mest mulig av plan- og byggesaksprosessene. Nå er en ny milepæl nådd.

Mange er skeptiske til bruk av KI i offentlige tjenester. Samtidig mangler det offentlige arbeidskraft. Dette dilemmaet må løses. 

Rundt 750 000 nordmenn strever med digitale helsetjenester. En ny rapport fra Uu-tilsynet viser at utfordringene i stor grad ligger i tjenestene: De er vanskelige å finne, forstå og bruke. Nå etterlyses enklere løsninger, tydeligere ansvar og reelle alternativer for dem som trenger hjelp.

Har eg fått ja eller nei? Kvifor fekk eg avslag? Kva skal eg gjere no? Når offentlege tekstar ikkje gir tydelege svar, kan innbyggjarane bli avhengige av hjelp for å forstå eiga sak. Eit nettseminar frå KS og Språkrådet viste korleis betre vedtak og saksframlegg kan styrkje både rettleiinga, rettstryggleiken og lokaldemokratiet.

Ledere må tåle at folk mener mye og kanskje for mye om lederen sin.

Det går bedre med integreringen enn mange tror. Samtidig er det utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Bildet er derfor mer sammensatt enn debatten kan gi inntrykk av, skriver Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Vi bruker over 20 ganger så mye på å holde folk utenfor arbeidslivet som på å hjelpe dem inn i det. Det er dette som burde være debatten om arbeidsinkludering.

Det å gjøre oss for avhengige av KI-assistenter kan gå utover tillit, innovasjon og tilhørighet på arbeidsplassen, advarer teknologietiker.

PODCAST: KI kan fremstå som et nyttig verktøy som gjør livet enklere og mer effektivt. Men teknologien er aldri nøytral, og kan bidra til at vi ofrer det vi faktisk verdsetter for det vi bare liker, ifølge forsker og bankdirektør.

Når vi snakkar om tryggleik og beredskap, handlar det ofte om infrastruktur, teknologi og nødetatar. Men først og fremst handlar beredskap om menneske. Då må vi også snakke om dei eldre.

EUs nye digitale barnelov vil innføre 15-årsgrense på sosiale medier, begrense avhengighetsskapende design og stille nye krav til nettspill og KI-samtalebotter.

Fra og med mandag 21. september kan privatpersoner søke om penger til å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Målet er at flere skal få muligheten til å bo trygt hjemme lenger.

Når en medarbeider er sliten, har vondt i kroppen og sover dårlig, er det lett å sende vedkommende videre til fastlegen. Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen mener ledere ofte bør begynne et annet sted: med en trygg, strukturert samtale om hva som faktisk kan gjøre det mulig å stå i jobb.

Nordisk samarbeid om språkmodeller står høyt på dagsorden hos blant annet Nordisk ministerråd for tida. Nettopp derfor er det nylig opprettet et nordisk-baltisk senter for kunstig intelligens, og et eget nordisk nettverk for språkmodeller. Hva bør dette senteret gjøre nå?

Kunstig intelligens kan gi bedre beslutninger, tjenester og ressursbruk. Politiets erfaringer viser at gevinstene begynner med ledelse, styring og profesjonelt skjønn. Erfaringene herfra gir verdifull læring for hele offentlig sektor.

Det måtte en 120-siders forskningsrapport til for å få en smidig-entusiast som meg til å innse at jeg skylder noen jurister en unnskyldning.

EU-kommisjonen arbeider med eit forslag til ei forordning for å stoppe overgrep mot barn på internett. Eit av verkemidla er omtala som «Chat Control», og har tiltak Datatilsynet er sterkt kritiske til.

Kripos samarbeider med Altibox om bruk av blokkeringsfilteret for barn, og oppfordrer alle internettleverandører til å ta i bruk løsningen. Målet er å gi flere familier bedre beskyttelse mot nettsider der barn kommer i kontakt med ukjente voksne, og på den måten forebygge seksuelle overgrep og krenkelser.

Da moren til til Helle Jacobsen ble svindlet for 600.000 kroner betalte banken tilbake alle pengene i løpet av ett døgn. Hadde svindlerne brukt den nyeste svindel-metoden, hadde det ikke vært like enkelt, mener forsker.

Visse kombinasjoner av personlighetstrekk øker risikoen for destruktiv adferd på jobb.

Arbeiderpartiregjeringen vil gjøre det enklere for voksne å håndtere risikoene knyttet til skjerm og sikre en tryggere digital hverdag for barn og unge. Derfor lanseres i dag nye anbefalinger med tilgjengelige og gode faglige råd for barn og unges skjermbruk.

Dataangrepene mot norske virksomheter blir flere, samtidig som bare én av fire øver regelmessig på beredskapsplanen sin. Budskapet fra teknologiledere og politikere er tydelig: Digital motstandskraft handler ikke bare om teknologi. Det handler om ledelse, øvelse, kompetanse og evnen til å handle før krisen rammer.

Psykologisk trygghet, empati, verdier og relasjoner har fått en sentral plass i moderne ledelse. Samtidig preges verden av ledere som bruker makt, tempo og kontroll over virkelighetsbildet for å få gjennomslag. Professor Tom Karp mener norske ledere er for naive i møtet med makt – og at tiden vi lever i faktisk krever sterkere ledere.

Tyskland har akkurat annonsert at dei lanserer D-you, den tyske digitale lommeboka 2. januar 2027. Kvifor er dette ei offentleg oppgåve? Staten syr ikkje lommeboka di. Han garvar ikkje skinnet den er laga av, set ikkje inn knappar og pussar ikkje kantane. Å lage og selje fysiske lommebøker og korthaldarar overlèt vi til marknaden. Så kvifor skal det vere annleis når lommeboka blir digital?

Når vi snakker om politiforskning, tenker vi gjerne på kriminalitet, forebygging, etterforskning, beredskap og operativt politiarbeid. Det er naturlig. Men, de siste tjue årene har det også utviklet seg et bredt og flerfaglig forskningsfelt om politiet som organisasjon og om politiledelse.

Siden oppstarten høsten 2025 har den nasjonale sandkassen for digital lommebok blitt en sentral arena for testing, samarbeid og kunnskapsdeling. Av rundt 50 interessenter er de første 19 virksomhetene allerede i gang eller i oppstart av pilotering og testing av ulike bruksområder.

Ein elev skal ikkje vere avhengig av å møte den rette læraren, gå på den rette skulen eller ha foreldre som kan kjempe for å få den hjelpa eleven treng. Likevel tyder fleire kunnskapsgrunnlag på at nettopp slike forhold framleis kan vere avgjerande. 25 år etter at NOU’en «Fra bruker til borger» må vi spørje: Kvifor blir ansvaret for inkludering framleis lagt på eleven og familien, når vi så lenge har visst at barrierane må løysast på systemnivå?

Kan helsektoren digitaliseres uavhengig av hvordan sektoren er organisert? Dette var et sentralt debattema under Arendalsuka. Leder i Helsereformutvalget, Gunnar Bovim, har betegnet det som en av de største «nøttene» i helsepolitikken i dag.